top of page

Læring og undervisning i digitale omgivelser

Skjermbilde 2020-05-28 kl. 09.58.06.png

Podcast

Skrevet av Agnete Andersen Bueie,

førsteamanuensis, institutt for språk og litteratur.

Hva er en podcast? 

En podcast er en lydfil som publisers på internett, slik at den kan nå ut til et publikum.

 

Podcasten ligner på et radioprogram. De kan lyttes til på pc, mobiltelefon og andre digitale enheter, gjennom egne apper eller strømmetjenester.

 

De siste årene har vi hatt en stor økning i podcastproduksjoner. Både mediebedrifter og privatpersoner har kastet seg på denne podcastbølgen. Dermed finnes det podcaster om det meste – noen med få lyttere, andre med et stort publikum.

Teknologien for å publisere podcaster ble utviklet på begynnelsen av 2000-tallet.

Begrepet podcast ble tatt i bruk i 2004, og The New Oxford American Dictionary kåret «podcast» til årets ord i 2005.

I dag er det to typer podcaster som dominerer. Den ene ligner en historiefortellende radiodokumentar. Reporteren gjør gjerne opptakene der historien har utspilt seg. Den andre typen kan vi kalle «prat», ofte mellom en programleder og en kjent person. Tonen er gjerne uformell og opptaket tatt i et studio.

Noen ganger er eksperter invitert til mer «kvalifisert prat» i studio.

 

Hvem som helst kan lage en podkast og publisere den på nett. Dette gjør podkasten til en potensielt demokratisk sjanger. 

Hvorfor bruke podcast i undervisning? 

Hvorfor bruke podcast i undervisning?
Hva er en podcast?

Tre gode grunner:

Podcast kan brukes i kunnskapstilegnelsen.

Ved å lytte til eksisterende podcaster, kan man tilegne seg informasjon og kunnskap om faglige og didaktiske temaer.

1.

Podcast kan brukes i utforsking av et tema. Gjennom å produsere podcast selv, kan elever og studenter utforske et tema eller en faglig problemstilling i fellesskap.

2.

3.

Podcast kan være en arena for å jobbe med muntlig kompetanse. En podcast kan inneholde monologer og ulike former for dialoger (intervju, samtale, diskusjon).

I arbeidet med å lage podcast kan man fokusere på det muntlige uttrykket spesielt.

Populært blant unge

  • 70 % av amerikanere (12+) er kjent med "podcasting."

  • 53% av Spotify-brukere i alderen 12-24 år er månedlige podcast lyttere (+32% siste år

  • Studie av de som lytter ofte 76,8% hører podcasts i mer enn 7 timer i uken  

  • I Norge: 8% hører på podcast en gjennomsnittsdag (i 2016 var det 2%)

Hvordan bruke podcast i undervisning?

Hvordan bruke podcast i undervisning? 

Først er det lurt å bli litt kjent med podcastformatet. Lytt til ulike podcaster.

Noen pedagogiske podcaster som kan være interessante å lytte til for lærerutdannere, lærere og studenter:  

Opp_med_pæra_logo.png

Vår egen:

600x600bb (1).jpg
Skolen-skal-ikke-vaere-et-venterom-for-v
avatars-000649240464-nsqd7o-t500x500.jpg

Trykk på linken for å finne fler...

Refleksjonsspørsmål:

  • Hva består podcasten av?

  • Hvordan innledes den?

  • Hvilke overganger finnes når man går fra et emne til et annet?

  • Hvilke samtaleteknikker brukes?

  • Hvis det er intervju, hvilke spørsmålsformer brukes?

Når dere er kjent med formatet, bør det planlegges rammer for podcasten.

Ta stilling til:

  • Hva er tema for podcasten?

  • Hvilken tidsramme? 

  • Hvilke verktøy skal vi bruke til lydopptak?

  • Hvilke krav skal vi stille til redigering?

  • Hvor skal podcasten publiseres?

Se didaktiske eksempel for mer detaljer.

Husk at det å lage en podcast kan løses på flere måter. Man kan helt fint lage en god podcast med lydopptaker på mobilen og uten redigering. La deg ikke stoppe av at du ikke har profesjonelt podcastutstyr tilgjengelig.

Et utvalg ressurser for lydopptak:

USN har også podcaststudio for ansatte på de ulike studiestedene. 

Didaktiske eksempler

Et didaktisk eksempel: UH

Mål: utforske et faglig/didaktisk tema gjennom podcast.

Dette didaktiske eksempelet tar utgangspunkt i praksis i GLU-studiet. Målet som er brukt i opplegget, er hentet fra emneplan for praksis i andre studieår. Etter gjennomført praksis skal studentene i grupper utforske hva de har lært fra praksisperioden.

Skjermbilde 2020-05-15 kl. 10.23.30.png

Modell inspirert av Prøitz, 2015, s. 104. 

Utvidet beskrivelse: 

Studenten skal spille inn en podcast i grupper. Det kan være praksisgruppene, eller man kan sette sammen gruppene på tvers av praksisgrupper for å få delt ulike praksiserfaringer.

Studentene skal reflektere rundt hva de har lært i praksis når det gjelder læreprosesser, tilrettelegging av undervisning, tilpasset opplæring, arbeidsmåter og vurderingsformer, som fremmer inkluderende klasse- og læringsmiljø.

 

De velger selv om de vil fokusere på et tema eller ta for seg flere tema.

Rammene for podcastens omfang bør bestemmes i plenum. Det er ingen fasit på hvor lang en podcastepisode skal være, men det er vanlig å tenke at den skal kunne lyttes til på vei til jobb/studiested – altså ikke for omfattende. 15-20 minutter kan være en god ramme.

Klassen bør tas med i arbeidet med å utvikle vurderingskriterier. Kriteriene kan omhandle både krav til innhold (faglighet, bruk av fagbegreper, skal det trekkes inn faglitteratur osv.) og form (tydelig formidling, hensiktsmessig bruk av ulike muntlige sjangere (dialog, monolog), tempo, pauser osv.)

En podcastepisode bør alltid planlegges godt før innspilling.

Dette er ekstra viktig om man vil slippe å redigere.

Tips til planlegging: 

Innhold
  • Hva skal være podcastens faglige innhold?

  • Hva kan vi om emnet, hvilke praksiserfaringer er relevant å trekke inn?

  • Skal vi lese oss opp på noe?

  • Trekke inn faglitteratur?

Målgruppe
  • Hvem er målgruppa for podcasten?

 

  • Hvordan tilpasse innholdet til målgruppen?

  • Hvordan gjøre innholdet interessant for målgruppen?

Framstilling
  • Hvordan skal det faglige innholdet framstilles?

  • Skal det være monologiske innslag (f.eks. formidling av fakta), samtaler, intervju eller rollespill?

 

  • I en podcast kan det være fint med litt varierte framstillingsformer.

Sendeplan

Det bør lages en sendeplan for podcasten som viser hva som skal med, hvem som sier hva og hvor mye tid de ulike delene skal ta.

Når podcasten er planlagt, kan innspillingen gjennomføres. Deretter publiseres lydopptaket slik at det blir tilgjengelig for klassen, fulgt av lytting, hverandrevurdering og plenumsrefleksjon rundt utbyttet av å lage podcast.

Et didaktisk eksempel: Ungdomstrinnet

Mål: å øve opp muntlige ferdigheter gjennom å bruke podcast.

Dette didaktiske eksemplet tar utgangspunkt i at elever på ungdomstrinnet skal jobbe med å utvikle sine muntlige ferdigheter i kombinasjon med å arbeide med et faglig tema. Det tar utgangspunkt i kompetansemål for 10. trinn i læreplanen for norskfaget i Fagfornyelsen (LK 2020). I forkant av arbeidet med podcasten og det muntlige, har klassen jobbet med temaet hvordan digitale medier påvirker og endrer språk og kommunikasjon.

Skjermbilde 2020-05-15 kl. 11.17.27.png

Modell inspirert av Prøitz, 2015, s. 104. 

Hvor kan jeg lære mer?

Hvordan redigere en podcastepisode?

Nedenfor er et forslag til hvordan redigere en podcastepisode i lydredigeringsprogrammet Audacity. 

Audacity er gratis og kan lastes ned her

Relevante artikler:

Denne artikkelen handler om podcast i utdanning og gir et rammeverk til å analysere slike podcaster:

Drew, C. (2017) Edutaining audio: an exploration of education podcast design possibilities. Educational Media international, 54(1), 48-62. https://doi.org/10.1080/09523987.2017.1324360

Denne artikkelen viser hvordan podcast blir brukt i oppgaver i høyere utdanning, med tips til hvordan legge opp en oppgave:

Mathany, C. & Dodd, J. (2018), Student-Generated Interview Podcasts: An Assignment Template. Collect Essays on Learning and Teaching, 11, 65-75. https://doi.org/10.22329/celt.v11i0.4971

Her er en review av podcast i språklæring:

Md. Hasan, M. & Hoon, T. B. (2013). Podcast Applications in Language Learning: A Review of Recent Studies. English Language Teaching, 6(2), 128-135. http://dx.doi.org/10.5539/elt.v6n2p128

En review om podcast i utdanning:

Kay, R. H. (2012). Exploring the use of video podcasts in education: A comprehensive review of the literature. Computers in Human Behaviour, 28(3). https://doi.org/10.1016/j.chb.2012.01.011

bottom of page