Skrevet av: Silje Aspeflaten
I skole og utdanning er det et økt fokus på digitale verktøy. Flere og flere elever har fått sin digitale enhet, og tanken er at denne skal ha en positiv effekt på blant annet læring. Hvis man er lærer og interesserer seg for dette kan man i flere kommuner bli digital pedagog. Jeg ble det etter å ha jobbet noen år som lærer i barneskolen. Nå jobber jeg både som digital pedagog i en kommune og som praksislærer i LUDO. I tillegg har jeg vært student i år. I den kombinasjonen av roller har jeg reflektert over læring og digitale verktøy fra flere perspektiv. Jeg har blant annet erfart, som student, de samme tingene jeg gjorde som lærer.
I 2013 var jeg kontaktlærer for en fjerde klasse. Mange barn trengte tett voksenoppfølging, og det ble etter hvert grunnlaget for de valgene jeg tok med elevene. I engelsktimene var det en selvfølge å bruke noe av tiden til å lytte til engelsk tekst. Elevene fikk modellert uttale av ord og begreper. I disse situasjonene følte jeg at læreren som ressurs ikke ble brukt hensiktsmessig. Når jeg allerede følte at jeg ikke fikk nok tid med hver elev, ble den tiden erstattet med å høre på lydopptak hjemme istedenfor. Det var første gang jeg benyttet meg av digitale verktøy for å gi elevene mer tid med meg som pedagog. Den praksisen ble videreutviklet.
Året etter ble jeg lærer for en klasse hvor alle elevene hadde hver sin iPad. I tillegg hadde alle tilgang til programvare med skylagring - i dette tilfellet O365. Jeg opprettet en OneNote klassenotatblokk, der all informasjon om hver time lå tilgjengelig for elevene. iPadene ble elevenes personlige tavle, og frigjorde min tid ved at elevene selv fant informasjonen de ellers ville spurt meg om, gjentatte ganger. Jeg kunne skrevet det på tavlen, i timen, men ved å gjøre det på forhånd, fjernet jeg en tidstyv. Mer tid til elevene.
Informasjon om timen i OneNote ble videreutviklet og etter hvert forventet elevene leksjonsplan i hver time. Jeg startet med å lage læringsfilmer, som elevene kunne se om igjen ved behov, i tillegg til at de kunne ta pauser og reflektere over det de så. I skolen er det ofte slik at en time er suksessfull om læreren har formidlet et fagstoff til elever som har sittet stille og fulgt reglene mens formidlingen fant sted. Likevel tror jeg det er mange som er enig i at det er lett å tenke på andre ting når man sitter stille og hører på noen snakke. Det gjelder i alle fall barn. Noe av det som stresset meg mye som nyutdannet lærer, var at tiden ikke strakk til før elevene mistet fokus og falt av.
Læringsfilmer i kombinasjon med digitale leksjonsplaner, utgjorde en stor forskjell. Undervisningen var lagt til filmer elevene så hjemme, i starten av timen og om igjen hvis de trengte, dermed hadde vi bedre tid til læringsarbeid. Elevene kom raskere i gang med oppgavene, og jeg hadde tid til å veilede.
Å være student som lærer og læringsnerd, var spennende. Fra første samling la jeg merke til hvordan lærerens valg påvirket min læring, motivasjon og mestring. Det jeg erfarte som lærer selv, fikk jeg bekreftet når jeg nå hadde inntatt elevrollen. Min lærer utnyttet digitale verktøy for å ha bedre tid til studentene. Han benyttet seg av modulverktøyet i Canvas på en strukturert måte, slik at informasjon om læringsarbeidet var oversiktlig og lett å navigere seg i. I tillegg inkluderte han læringsfilmer der det var hensiktsmessig. Jeg opplevde at forelesningene var roligere og han hadde tid til å adressere det vi lurte på. Dette gjorde at man følte seg sett og tatt på alvor.
Til sist vil jeg trekke frem noe som hadde stor effekt på min læring. I gruppearbeidet på campus, gikk han rundt for å gi oss veiledning i arbeidet. Da han kom til bordet vi satt på, fant han en stol og satt seg ned. Den lille handlingen førte til at jeg ikke holdt tilbake noen ting - snarere tvert imot. Han hadde tid til å se oss og å veilede oss.
Man må være digital for å være digital pedagog. Likevel er det pedagogen som er viktigst.
Comentarios