Skrevet av: Marianne Aasprong Brekke
Foto: Adobe
Utholdenhet
Utforskertrang
Elevmedvirkning
Selvbestemmelse
Autonomi
Kritisk sans
Motivasjon
Kunnskapsdeling
Dette er alle sentrale begreper i metoden Genius Hour (GH).
Genius Hour (GH) er en metode der elevene velger hva de skal lære innenfor et avgrenset tidsrom, men også hvordan de skal undersøke en sak og hva de skal produsere som et resultat av arbeidet. Arbeidet avrundes av med at elevene deler sin nyervervede kunnskap med medelevene. GH ble opprinnelig prøvd ut av store selskaper som lot de ansatte få jobbe med noe de var spesielt interessert i, noe som resulterte i økt produktivitet hos de ansatte. I skolen egner metoden seg for å fremme kunnskapsdeling og utvikle både motivasjon og metakognitive ferdigheter.
I løpet av 30 år som lærer i videregående skole har jeg erfart at det å ha mange metoder å velge mellom, både med og uten digitale verktøy, hjelper meg å variere og legge til rette for elevers læring. Metoder som fungerte bra for ti år siden, kan fortsatt fungere godt, bygges videre på og dessuten ses nærmere på når lærere diskuterer hvilke arbeidsformer som egner seg best i dag.
En utfordring jeg er opptatt av, er at elevene lever i en tid der mye av det vi gjør, er preget av raske skifter, noe jeg tror forklarer at terskelen for å gi opp for en del elever er lavere enn før. En OECD-undersøkelse basert på siste PISA-rapport, bekrefter at en stadig større andel av elevene har en tendens til å gi opp på et tidlig stadium i læringsprosesser. Det kan være ulike grunner til det, men noen faktorer er fremhevet; at elevene ikke er motivert og at de ikke opplever mestringsfølelse.
I GH må elevene tenke selv, spørre og undersøke. Metoden har et workshop-preg som ser ut til å passe mine elever godt. Jeg har brukt GH i oppstart av nye tema, for å variere læringsarbeidet, vekke interesse og for å engasjere elevene. Metoden egner seg også underveis og kanskje for å avslutte et tema. Dessuten gir GH meg innblikk elevers ulike interesser og åpner for at jeg kan «spinne» videre på elevenes kunnskap når vi skal jobbe videre i faget på andre måter.
Når elevene gis et større ansvar for å medvirke, må jeg «slippe litt taket» i timens innhold, men til gjengjeld styrer jeg prosessen stramt tidsmessig.
Kanskje noen tenker at vi bør kreve at elever generelt skal holde ut i 60 minutter? Erfaringen min er at det kan være vanskelig for dem å følge meg når jeg underviser etter tradisjonelle metoder. Tidsplanen over hjelper elevene å holde seg «pålogget» gjennom hele prosessen. Den hjelper også meg å sikre fremdrift. Dessuten får elevene erfaring med en strategi for å holde arbeids- og læringstrykket oppe som kan brukes i mange sammenhenger.
En del av elevene forteller at de liker de raske skiftene, men også at de står nesten helt fritt til å velge hva de skal lære noe om eller mer om, at medelevene viser interesse for hva de har lært, og ikke minst at de aller fleste får ny kompetanse. De melder at de stilte flere spørsmål ved kilder og innhold, og at flere elevstemmer ble hørt enn de ellers er vant til. Elever som vanligvis sliter litt og som sjelden er veldig muntlig aktive, var mer delaktige. De kommenterer også at de liker kunnskapsdelingen i klassen, og sa ting som: «Jeg lærer så mye av det de andre i klassen forteller om». «Jeg husker så mye bedre det jeg har lært når jeg fordyper meg i et konkret og lite tema». «Det er en effektiv måte å lære på». «Jeg synes det var effektiv jobbing for meg selv».
Fra mitt lærerperspektiv, ser det ut som om GH gjør noe positivt med elevenes motivasjon og mestring. Alle hadde noe å dele, og alle mestret derfor oppgaven. Medvirkning og autonomi ser ut til å gi egen-driv. Når de søker på nettet, orienterer seg i informasjon og finner svar på ting som opptar dem, gjør de det med initiativ og pågangsmot. I søkeprosessene utvikler de også den kritiske sans. Blant annet stilte de spørsmål som «Hvordan henter jeg ut informasjon?». «Hvor henter jeg det fra?» og «Kan jeg stole på det som står her?» Elever jobber konsentrert og fokusert med det de skal finne ut av i den begrensede tiden jeg har satt av. De rekker ikke å «gi opp» før de er i mål. Utholdenheten virker høyere enn i del andre arbeidsprosesser vi har i klassen. Eierskapet til resultatet er tydelig og når elevene får være aktører i egen læring og deler det de har lært, får klassen samlet sett bred kompetanse.
Å finne metoder som holder læringstrykket oppe og holder elevene fokusert over tid, er ikke alltid like enkelt i en klasse der det er store individuelle forskjeller. Erfaringen min så langt er at GH hjelper både meg og elevene. GH krever at jeg setter av tid og styrer tidsbruken, men når jeg tenker på hvilken kunnskap elevene både sår og høster i prosessen, er både arbeidsmåte og tidsbruk lett å forsvare. Kanskje lærer elevene mer enn hvis jeg skulle ha undervist i det samme? Fremover kan jeg tenke meg å prøve ut et lengre undervisningsforløp der den ene geni-timen bygger på evaluering og refleksjon over det de har lært i de(n) andre.
Comments