• LUDO

Studiested Drammen: Først i landet med å involvere lærerstudenter i «Kodetimen»

Oppdatert: 12. des. 2019

Skrevet av: Agnete Bueie og Toril Aagaard


Tenk at 90 % av de som i dag driver med koding og programmering, er hvite menn som pusher 50! De produserer digital teknologi som folk flest bruker daglig. De skriver instrukser inn i programmer og påvirker i stor grad hvilken informasjon du får opp når du søker, hvilke mennesker du settes i kontakt med, hvilken reklame du mottar osv. De utvikler app’er, selvkjørende biler, analytiske bleier, roboter m.m. – ting vi griper til i hverdagen. Få mennesker i Norge kan språket som gjør programmering mulig og blir dermed fort brikker i et digitalt system. Språk er makt – også programmeringsspråk. Derfor er det viktig at elever, lærere og lærerstudenter lærer seg å programmere og kode.

Foto: Toril Aagaard

Dette prøver USN å gjøre noe med i samarbeid med Lær Kidsa Koding, Læringsverkstedog med støtte fra LUDO. 200 studenter fra grunnskolelærerutdanningen i Drammen er i gang med å planlegge og gjennomføre Kodetimen. «Hour of Code» er en verdensomspennende frivillig, digital dugnad for at barn skal kunne lære koding i skolen. I dag fikk studentene en introduksjon om hvorfor barn og unge må lære å kode, de fikk øvd seg på koding og planlagt kodetimen de skal snart gjennomføre på praksisskolen sin.


Noen av studentene har erfaring med koding fra før. En del har kodet på Læringsverksted og testet ut kodeopplegg i tidligere praksisperioder. En gruppe studenter forteller om første klasse. Elevene skulle kode en Bee-bot. «Bien skulle kodes så den gikk fra kopp til kopp. Elevene så mønstre og noen skjønte fort at de måtte trykke 6 ganger for å få den fra kopp til kopp. «Det er like lang avstand mellom alle koppene. Så hvis det var 6 trykk derfra til dit, må det også være 6 trykk derfra til dit», sa en seksåring til en annen.

Foto: Toril Aagaard

«Elevene lærer om høyre og venstre og også å lese enkle ord når de koder», sier May Janne som er programkoordinator og pådriver for hele arrangementet. «Ja! Vi hadde «dansefest» med elevene på første trinn.» utbryter en student. «Det var egentlig få som kunne lese, men de skjønte likevel hva de måtte lese for å få dyrene til å danse. Det leste det som stod i kommandoblokkene: elg, sau, ku, hest…. Vi er litt usikker på om de forstod hva koding var, men de husket hva de hadde gjort og syntes det var veldig gøy!»

Elevene får vise nye sider når de koder. «Noen av de som vanligvis ikke pleier å være så dominerende i timene, var aktive og frempå. Elevene var stort sett kjempeengasjerte og syntes det var så gøy. En elev med autisme var spesielt engasjert og fikk vist at han hadde klart å løse oppgaven. Han fikk skinne!» Læreren oppdaget interessen og sa at dette var noe han kunne bygge videre på.


Noen av skolene har utstyr, mens andre bruker utstyr de låner fra Læringsverksted. «Vi hadde lånt seks bier (Bee-bots) fra Læringsverksted. Hvor mange bier hadde dere?» spurte en student en annen. «Vi hadde bare to, og de var skolens». Erfaringen tyder på at rikelig med utstyr gjør det enklere å gjennomføre opplegget. Lite utstyr gjorde at studentene måtte være kreative når de organiserte timen.


«Vi kan ikke finne oss i at 90 % av de som kan koding er hvite menn!» formante May Janne til de 200 studentene. «I julen skal du lære mora di å kode. Det er hjemmelekse!» Vi ønsker studentene lykke til med det viktige samfunnsoppdraget.




41 visninger

Læring og undervisning i digitale omgivelser

USN_logo_rgb.png
  • Hvit Facebook Ikon

Kontakt

© Copyright 2019 by LUDO

Telefon: 31008000

Email: usnludo@gmail.com 

Universitetet i Sørøst-Norge

Adresse

Universitetet i Sørøst-Norge
Postboks 235
3603 Kongsberg