Læring og undervisning i digitale omgivelser
Læring og undervisning i digitale omgivelser

Læring og undervisning i digitale omgivelser


Dialogiske læringsrom
Innhold
Bidragsytere
Charlotte Beal, prosjektmedarbeider i LUDO og lærer ved Ringshaug Ungdomsskole
Toril Aagaard, førsteamanuensis i pedagogikk ved USN
Hva er dialogiske læringsrom?
Denne ressurssiden handler om dialogiske rom for læring. I slike rom er studentene aktive, ulike stemmer og perspektiver er representert og studenter og lærer reflekterer kritisk. En rekke studier tyder på at det er bra for studenter å få rollen som aktiv kunnskapsprodusent (Cavanagh, 2011; McQueen & McMillan, 2018). Blant annet gir det innblikk i hverandres forforståelse og perspektiver og erfaring med å samskape kunnskap (Littleton & Mercer, 2013).
Noen lærere synes det er krevende å gi studenter en aktiv, dialogisk rolle, særlig når mange er samlet i en forelesningssal. En klassisk løsning har vært å stille par, grupper eller hele klassen spørsmål og lede faglige diskusjoner. Det har gitt lærere og klasser tilgang til enkelte innspill. Bruker læreren digitale verktøy kan klassen potensielt «spore» mange flere dialoger parallelt. For eksempel kan læreren legge opp til synkron samskriving på digitale flater før helklassesamtaler. Slik får alle en stemme og lærer får tidseffektivt innsyn i hva klassen har forstått og hva de trenger hjelp til. Studentene kan også dele, lese og diskutere hverandres bidrag fortløpende. Forskning indikerer at ulike digitale samarbeidsflater kan brukes for å få studenter og elever til å reflektere over begreper, videreutvikle faglige argumenter, løse problemer o.l. og at innsikten både læreren og studentene får over klassens forforståelse er verdifull (f.eks. Ludvigsen, Ness & Timmis, 2019).
Å fremme dialogiske rom for læring: didaktiske grep
Ikke alle dialogiske studentaktiviteter er like gode. Forskningslitteraturen skiller for eksempel mellom disputational, cummulative and exploratory talk, der sistnevnte ser ut til å stimulere best til læring.
Disputational talk
Det er utbredt uenighet i gruppen og deltakerne gjør individuelle beslutninger
Det er få forsøk på å samle/skaffe til veie relevante ressurser eller tilby konstruktiv kritikk
Interaksjonen preges av formuleringer som «ja, det er» eller «nei, det er ikke.»
Atmosfæren er kompetetiv
Cummulative talk
Deltakerne aksepterer og er enige med hva andre sier
Samtalen brukes for å dele kunnskap, men dette gjøres på en ukritisk måte
Studenter/deltakere repeterer og elaborerer hverandres ideer, men uten å vurdere dem
Explorative talk
Deltakerne lytter aktivt
De stiller spørsmål
Relevant informasjon deles
Ideer deles, utfordres og behandles med respekt
Begrunnelser gis
Bidrag bygger på tidligere innspill-diskusjoner
Alle oppfordres til å bidra
Atmosfære preget av tillit
Følelse av felles formål
Gruppen søker enighet for felles beslutninger
(Mercer, 2008)
Nedenfor finner du noen flere didaktiske eksempler som kan diskuteres eller brukes som inspirasjon hvis du som lærer vil prøve å skape dialogiske rom for læring.
Didaktisk eksempel: UH-PED

Slik skal du lære det: utvidet
Modell inspirert av Prøitz, 2015, s. 104
Hvordan kan man ta i bruk digitale samskrivingsressurser i undervisning?

Ordsky
Mentimeter.com
Bidrag
Anonymt
Tidsbruk
Effektivt og intuitivt
Deltakelse via
PC, Chromebook, Ipad eller smarttelefon
Illustrasjon er redigert, men med utgangspunkt i Mentimeters ordsky.
Hvordan kan man tilrettelegge for diskusjon?
Refleksjonsspørsmål:
Relevans og anvendelse
I hvilken grad kan en lignende oppgave og samskrivingsressurs brukes i ditt fag?
Hvordan kan den bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet/ eller støtter opp om aktiviteten som skal utføres?
Hvilke utfordringer kan oppstå ifbm. gjennomføring?
Hvordan skal samskrivingsressursen brukes? Over lang tid eller bare for en kort periode?
Personvern
Har USN databehandlingsavtale med tjenesteleverandøren?
Innfrir ressursen GDPR-krav?
Brukeradministrasjon: kan studentene være anonyme eller kreves det brukernavn?
Tilgjengelighet
Er ressursen tilgjengelig gjennom USN eller ligger den åpen?
Gratis, avgift eller lisens for å bruke?
Er den tilgjengelig offline eller online?
Er det mulig å laste den ned?
Støtter den importerte eller exporterte formater?
Kompetansenivå
Hvilken kompetanse kreves av lærer/studenter/elever for å ta ressursen i bruk?
Hvordan bør ressursen introduseres for å kunne bli tatt i bruk?
Hvor effektiv og intuitiv er ressursen? Svarer tidsbruk til læringsutbyttet?
Refleksjonsspørsmål inspirert av:
Andersen, A., Beal, C. & Oddvik, M. (2019). Assessing digital tools and resources. I T. Burner, C. Carlsen, K. Kverndokken, 101 ways to work with communicative skills – Theoretical and Practical Approaches in the English Classroom. Bergen: Fagbokforlaget.
Et utvalg verktøy

Padlet er en digital oppslagstavle der man kan samle ressurser, innspill og idéer. Man kan også lage nettsider som er enkle å bidra til.

Et sted å dele samtaler - læreren stiller spørsmål som elevene kan svare på ved å skrive meldinger som kan ordnes og vises på tavla.

Presentasjoner med tilbakemeldinger i sanntid, for eksempel i form av live polls, quizzer, ordskyer og Q&As.

Programvare for tankekartlegging som produserer hierarkisk strukturerte dokumenter, som et forgrenings tre.

Et online program for tankekartlegging som lar brukere visualisere, dele og presentere tankene sine via skyen.
Disse er gratis å ta i bruk eller har gratisversjoner
Referanser
Cavanagh, M. (2011). Students' experiences of active engagement through cooperative learning activities in lectures. Active Learning in Higher Education,12(1), 23–33.
Littleton, K., & Mercer, N. (2013). Interthinking: Putting talk to work. London: Routledge.
Ludvigsen, K, Ness, I & Timmis. (2019). Writing on the wall: How the use of technology can open dialogical spaces in lectures. Thinking Skills and Creativity, 34. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S187118711830244X?via%3Dihub
McQueen, H. A., & McMillan, C. (2018). Quectures: Personalised constructive learning in lectures. Active Learning in Higher Education. Https://doi.org/10.1177/1469787418760325.
Mercer, N. (2008). The Seeds of Time: Why Classroom Dialogue Needs a Temporal Analysis. The Journal of The Learning Sciences, 17(1), 33–59. doi: 10.1080/10508400701793182.