Læring og undervisning i digitale omgivelser
Læring og undervisning i digitale omgivelser
Læring og undervisning i digitale omgivelser
Dialogiske læringsrom
Innhold
Bidragsytere
Charlotte Beal, doktorgradsstipendiat i utdanningsvitenskap, USN
Toril Aagaard, førsteamanuensis i pedagogikk, USN
Hva er dialogiske læringsrom?
Denne ressurssiden handler om dialogiske rom for læring. I slike rom er studentene aktive, ulike stemmer og perspektiver er representert og studenter og lærer reflekterer kritisk. En rekke studier tyder på at det er bra for studenter å få rollen som aktiv kunnskapsprodusent (Cavanagh, 2011; McQueen & McMillan, 2018). Blant annet gir det innblikk i hverandres forforståelse og perspektiver og erfaring med å samskape kunnskap (Littleton & Mercer, 2013).
Noen lærere synes det er krevende å gi studenter en aktiv, dialogisk rolle, særlig når mange er samlet i en forelesningssal. En klassisk løsning har vært å stille par, grupper eller hele klassen spørsmål og lede faglige diskusjoner. Det har gitt lærere og klasser tilgang til enkelte innspill. Bruker læreren digitale verktøy kan klassen potensielt «spore» mange flere dialoger parallelt. For eksempel kan læreren legge opp til synkron samskriving på digitale flater før helklassesamtaler. Slik får alle en stemme og lærer får tidseffektivt innsyn i hva klassen har forstått og hva de trenger hjelp til. Studentene kan også dele, lese og diskutere hverandres bidrag fortløpende. Forskning indikerer at ulike digitale samarbeidsflater kan brukes for å få studenter og elever til å reflektere over begreper, videreutvikle faglige argumenter, løse problemer o.l. og at innsikten både læreren og studentene får over klassens forforståelse er verdifull (f.eks. Ludvigsen, Ness & Timmis, 2019).
Å fremme dialogiske rom for læring: didaktiske grep
Ikke alle dialogiske studentaktiviteter er like gode. Forskningslitteraturen skiller for eksempel mellom disputational, cummulative and exploratory talk, der sistnevnte ser ut til å stimulere best til læring.
Disputational talk
Det er utbredt uenighet i gruppen og deltakerne gjør individuelle beslutninger
Det er få forsøk på å samle/skaffe til veie relevante ressurser eller tilby konstruktiv kritikk
Interaksjonen preges av formuleringer som «ja, det er» eller «nei, det er ikke.»
Atmosfæren er kompetetiv
Cummulative talk
Deltakerne aksepterer og er enige med hva andre sier
Samtalen brukes for å dele kunnskap, men dette gjøres på en ukritisk måte
Studenter/deltakere repeterer og elaborerer hverandres ideer, men uten å vurdere dem
Explorative talk
Deltakerne lytter aktivt
De stiller spørsmål
Relevant informasjon deles
Ideer deles, utfordres og behandles med respekt
Begrunnelser gis
Bidrag bygger på tidligere innspill-diskusjoner
Alle oppfordres til å bidra
Atmosfære preget av tillit
Følelse av felles formål
Gruppen søker enighet for felles beslutninger
(Mercer, 2008)
Nedenfor finner du noen flere didaktiske eksempler som kan diskuteres eller brukes som inspirasjon hvis du som lærer vil prøve å skape dialogiske rom for læring.
Didaktisk eksempel: UH-PED
Slik skal du lære det: utvidet
Modell inspirert av Prøitz, 2015, s. 104
Hvordan kan man ta i bruk digitale samskrivingsressurser i undervisning?
Ordsky
Mentimeter.com
Bidrag
Anonymt
Tidsbruk
Effektivt og intuitivt
Deltakelse via
PC, Chromebook, Ipad eller smarttelefon
Illustrasjon er redigert, men med utgangspunkt i Mentimeters ordsky.
Hvordan kan man tilrettelegge for diskusjon?
Refleksjonsspørsmål:
Relevans og anvendelse
I hvilken grad kan en lignende oppgave og samskrivingsressurs brukes i ditt fag?
Hvordan kan den bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet/ eller støtter opp om aktiviteten som skal utføres?
Hvilke utfordringer kan oppstå ifbm. gjennomføring?
Hvordan skal samskrivingsressursen brukes? Over lang tid eller bare for en kort periode?
Personvern
Har USN databehandlingsavtale med tjenesteleverandøren?
Innfrir ressursen GDPR-krav?
Brukeradministrasjon: kan studentene være anonyme eller kreves det brukernavn?
Tilgjengelighet
Er ressursen tilgjengelig gjennom USN eller ligger den åpen?
Gratis, avgift eller lisens for å bruke?
Er den tilgjengelig offline eller online?
Er det mulig å laste den ned?
Støtter den importerte eller exporterte formater?
Kompetansenivå
Hvilken kompetanse kreves av lærer/studenter/elever for å ta ressursen i bruk?
Hvordan bør ressursen introduseres for å kunne bli tatt i bruk?
Hvor effektiv og intuitiv er ressursen? Svarer tidsbruk til læringsutbyttet?
Refleksjonsspørsmål inspirert av:
Andersen, A., Beal, C. & Oddvik, M. (2019). Assessing digital tools and resources. I T. Burner, C. Carlsen, K. Kverndokken, 101 ways to work with communicative skills – Theoretical and Practical Approaches in the English Classroom. Bergen: Fagbokforlaget.
Vil du jobbe mer med dialogiske læringsrom?
Utforskende klasseromsdialoger kan være utfordrende å lede, og som lærer må du være åpen for elevenes bidrag. Det er viktig å løfte frem ulike perspektiver uten å kontrollere samtalen for mye. Digitale verktøy gir mulighet for å inkludere flere elever, uavhengig av tid og sted, og kan støtte elevenes evne til å dele og utvikle egne tanker. Samarbeidsplattformer og diskusjonsfora kan gi rom for utforskende dialog, men krever også at læreren evner å fasilitere samtaler på en strukturert måte, og legge til rette for at alle stemmer blir hørt.
Oppgaver:
Diskuter: Hvilke erfaringer har du med utforskende klasseromsdialoger? Hvordan kan du som lærer bidra til å skape gode utforskende klasseromsdialoger med elevene dine? Hvordan kan utforskende klasseromsdialoger ses opp mot overordnet del av læreplan? (‘1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang’).
Finn frem til forskning om klasseromsdialoger som kan støtte deg i arbeidet med å skape gode læringssamtaler. Prøv ut mulige nøkkelord til søk, som utforskende samtaler, sokratisk dialog/seminar, helklassesamtaler, teknologistøttede helklassesamtaler, explorative talk e.l.
Lag et undervisningsopplegg for et valgt trinn. Legg opp til at du og elevene dine trener på utforskende klasseromsdialoger med utgangspunkt i forskningen du har funnet. Involver elevene i å reflektere over klasseromsdialogen etter den er gjennomført. Hva gjorde du for å gi rom for ulike perspektiver? Hvordan opplevde elevene samtalen? Reflekter over formålet med klasseromsdialogen, utfallet av den og hvordan du vil jobbe videre med dette i fremtidig praksis.
Førstelektor Anne Pernille Schjelderup har forsket på utforskende klasseromsdialoger og samarbeidet med lærere om hvordan lede slike samtaler systematisk med utgangspunkt i prinsipper fra den sokratiske tradisjon.
Hun nevner to metoder hun bruker:
-
Drøfte konkrete problemstillinger med elevene.
-
La elevene lage hypoteser som diskuteres og testes.
Under kan du høre et lydklipp fra en samtale Anne og tre lærer hadde om utforskende klasseromsdialoger. Anne reflekterer over dialogen:
«Lærere må jo ha erfaring med den type dialog de skal lede og i dette tilfelle hadde de bare en og en halv time til opplæring, slik det ofte er i skolen. For å løse dette ledet jeg en dialog med lærerne om hvordan de kunne lede systematiske og utforskende dialoger med sine elever. I utforskende klasseromsdialoger skal ikke samtalelederen delta på lik linje med de andre. Som lærer skal en helst ikke komme med egne forslag eller korrigere det deltagerne sier, for de kan hindre dem i å tenke selv. Derfor var jeg veldig spent på hva lærerne i dette tilfelle ville komme frem til. Vi kom frem til de samme prinsipper jeg selv ville lagt vekt på dersom det hadde vært en ordinær opplæring, og som er i samsvar med anerkjent teori om emnet. Og dette er generelt min erfaring, også når jeg leder dialoger med barn. En gruppe mennesker har alltid mye kompetanse, og når man systematisk støtter gruppens tenkning, kommer de alltid frem til fornuftige ting. Sokrates mente at vi alle er født med evnen til rasjonell tenkning, og vi har alle mye kunnskap og erfaring, så om man klarer å spille på en gruppes samlede kunnskap og erfaring, kan man finne ut av det meste.
Med disse lærerne begynte jeg med å drøfte følgende problemstilling: «Hvordan kan lærere fasilitere elevenes felles konstruksjon av mening?». Jeg valgte dette fokuset på felles konstruksjon av mening fordi det forutsetter kritisk tenkning og resonnering. For å kunne gå i dybden på denne problemstillingen, ba jeg lærerne definere kjernebegrepene i problemstillingen»
Oppgave:
Hva tenker du om lærernes samtale om utforskende klasseromsdialoger? Hvilke temaer tenker du egner seg for slike dialoger i de trinnene du underviser?
Et utvalg verktøy
Padlet er en digital oppslagstavle der man kan samle ressurser, innspill og idéer. Man kan også lage nettsider som er enkle å bidra til.
Et sted å dele samtaler - læreren stiller spørsmål som elevene kan svare på ved å skrive meldinger som kan ordnes og vises på tavla.
Presentasjoner med tilbakemeldinger i sanntid, for eksempel i form av live polls, quizzer, ordskyer og Q&As.
Programvare for tankekartlegging som produserer hierarkisk strukturerte dokumenter, som et forgrenings tre.
Et online program for tankekartlegging som lar brukere visualisere, dele og presentere tankene sine via skyen.
Disse er gratis å ta i bruk eller har gratisversjoner
Referanser
Cavanagh, M. (2011). Students' experiences of active engagement through cooperative learning activities in lectures. Active Learning in Higher Education,12(1), 23–33.
Littleton, K., & Mercer, N. (2013). Interthinking: Putting talk to work. London: Routledge.
Ludvigsen, K, Ness, I & Timmis. (2019). Writing on the wall: How the use of technology can open dialogical spaces in lectures. Thinking Skills and Creativity, 34. https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S187118711830244X?via%3Dihub
McQueen, H. A., & McMillan, C. (2018). Quectures: Personalised constructive learning in lectures. Active Learning in Higher Education. Https://doi.org/10.1177/1469787418760325.
Mercer, N. (2008). The Seeds of Time: Why Classroom Dialogue Needs a Temporal Analysis. The Journal of The Learning Sciences, 17(1), 33–59. doi: 10.1080/10508400701793182.