• LUDO

Digitale kilder som læringsressurs i skolen?

Skrevet av Gina Kristine Kalleberg, ungdomsskolelærer

Foto: Ingvild Stokka

Digitale læremidler, men også nærmest ubegrensede mengder digitale kilder kan potensielt brukes som ressurser for å støtte elevers læring. Blant annet kan digitale kilder gi elevene gode forklaringer og modeller som kan fremme forståelse og kompetanse. I noen sammenhenger kan også digitale kilder brukes til å bygge bro mellom det som engasjerer elevene i livet utenfor skolen og innholdet i skolen. Digital teknologi kan altså brukes til å fremme dybdelæring, men det er ingen automatikk i at det skjer og det er en risiko for at digitale ressurser av lav kvalitet kan forringe elevers læring. I mitt masterprosjekt undersøkte jeg èn lærer sitt perspektiv på læremidler og hvordan denne læreren forholdt seg til digitale kilder som potensielle læringsressurser. Jeg intervjuet fire elevgrupper for å få større innsikt i hvordan elevene opplevde arbeidsmåter og egen læring.


Jeg fant at lærerens forståelse av læremidler i stor grad sammenfaller med Opplæringsloven (2010) sin forklaring på læremidler, men læreren inkluderer et bredere repertoar av kilder enn Opplæringsloven. Læreren forstår digitale læringsressurser i tråd med hvordan Gilje beskriver det (Gilje, 2017; Gilje et. al., 2020, s. 46). De inkluderer digitale læremidler utviklet for undervisningsformål, men også de mange digitale kilder en lærer bruker som er utviklet for andre formål. Lærerne er først og fremst opptatt av hva elevene skal lære, at de skal nå kompetansemålene, på måter som kan skape glede og engasjement hos elevene. For eksempel forteller en at h*n bruker TV-serien Førstegangstjenesten fordi elevene er engasjerte i den. Dermed blir serien en digital læringsressurs som læreren bruker for å fremme læring. Læreren uttrykte at h*n anvendte andre læringsressurser som nyhetsartikler, lydbøker, youtubefilmer og egenproduserte digitale læremidler for å øke variasjonen i undervisningen.


Flere elever sier de har god kompetanse med digital teknologi da de har vokst opp med det, mens andre trykker på nettbrettet og håper på det beste (Prensky, 2001). Dette viser hvorfor det er nødvendig å lære hvordan digitale læremidler – og digitale kilder generelt kan brukes på hensiktsmessige måter i læringsprosesser (Säljö, 2016, s. 82, 108-109; Utdanningsdirektoratet, 2016). Gjennom å involvere elever i valg, får de både en opplæring, men også en medvirkning som aktive skapere og produsenter (Furberg & Lund, 2016, s. 29; Gilje, 2017; Sullivan et al., 2020, s. 161).


Mine funn støttes opp av tidligere forskning som viser at lærerens anvendelse av digital teknologi kan støtte opp om elevenes læring. Lærerens brede innfallsvinkel til kilder, tydelig veiledning av elever i bruk av kilder og økt tilpassing av faginnhold til elevers behov, er avgjørende. En lærer kan bruke digitale læremidler og andre digitale kilder til å engasjere elever i tolkninger og trene deres kritiske tenkning. Både mine funn og tidligere forskning understøtter at når læreren, ved bruk av digital teknologi, vektlegger både bredde og dybde i faget, kan teknologibruken fremme elevenes dybdelæring. Det er fordelaktig at lærerne har et problembasert fokus i sin undervisning og i mindre grad er resultatorienterte (Kongsgården & Krumsvik, 2019) hvis målet er å opparbeide refleksjonsevne og forberede dem for å bli aktive deltakere i et kunnskapssamfunn som blir stadig mer komplekst.


Litteratur


Fuberg, A., Lund,.A (2016) i R-J. Krumsvik (Red.) Digital læring i skole og lærerutdanning: En profesjonsfaglig digital kompetent lærer? Muligheter og utfordringer i teknologirike læringsomgivelser(s.26-48). Oslo: Universitetsforlaget.


Gilje, Ø., Bjerke, Å., & Thuen, F. (2020). Gode Eksempler på praksis. Undervisning i en- til- enklasserommet. Hentet fra 26.05.2020

https://www.uv.uio.no/forskning/satsinger/fiks/kunnskapsbase/digitalisering-i-skolen/gepprapport--undervisning-i-en-til-en-klasseromme/gepp-rapport_15.05.20_fiks.pdf


Gilje, Ø. (2017). Læremidler og arbeidsformer i den digitale skolen. Bergen: Fagbokforlaget

Kongsgården, P., & Krumsvik, R.J. (2019). Lærerens didaktiske valg i et teknologirikt læringsmiljø. Nordic Studies in Education, 2019 (39:2), s. 132-163. Hentet fra 6.4.2020 https://www.idunn.no/np/2019/02/laererens_didaktiske_valg_i_et_teknologirikt_laeringsmil joe


Opplæringslova. (2010). Forskrift til opplæringslova. Hentet fra 21.01.2020 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2006-06-23-724/KAPITTEL_20#KAPITTEL_20


Prensky, M. (2001) Digital Natives, Digital Immigrants. Hentet fra 24.03.2020 https://www.marcprensky.com/writing/Prensky%20- %20Digital%20Natives,%20Digital%20Immigrants%20-%20Part1.pdf


Sullivan, P. M., Lantz, J. L., & Sullivan, B. A. (2020). Handbook of research on integrating digital technology with literacy pedagogies. Usa: IGI Global


Säljö, R. (2016). Læring – en introduksjon til perspektiver og metaforer. Oslo: Cappelen Damm Akademisk


Utdanningsdirektoratet. (2016). Digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet. Hentet fra 10.12. 2019 https://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/grunnleggendeferdigheter/digitale-ferdigheter-rammeverk/


84 visninger0 kommentarer

Læring og undervisning i digitale omgivelser