Learning and Education in Digital Environments
Learning and Education in Digital Environments
Læring og undervisning i digitale omgivelser
Lese - og skrivevansker og tilrettelegging
Innhold
Bidragsytere:
Hjørdis Hjukse
Agnete Andersen Bueie
I hvert klasserom sitter det med stor sannsynlighet elever med lese- og skrivevansker. Statistikken forteller oss at ca. 20 % av elevene i skolen strever med å lese og skrive, av disse har ca 5-7% dysleksi (spesifikke lese- og skrivevansker) (Aas, 2021). Alle studenter som skal blir lærere, trenger derfor kunnskap om hva lese- og skrivevansker er, slik at en kan kjenne igjen de elever som har slike vansker. Uavhengig av om eleven har fått diagnosen dysleksi eller ikke, trenger elever med lese- og skrivevansker tilrettelegging. God tilrettelegging for elever med dysleksi er også god tilrettelegging for mange andre i klassen. Elever med dysleksi må få lov til å kompensere for lese- og skrivevanskene sine med digitale hjelpemidler som for eksempel LingDys, Textpilot eller CD-ord og talesyntese. Som lærer må du kjenne til disse verktøyene slik at du sammen med eleven kan teste ut hva som fungerer for den enkelte elev. Tilrettelegging er like viktig og nødvendig i fag som naturfag, samfunnsfag og matematikk som i språkfag. Derfor er det viktig at du som fremtidig lærer har kunnskap om tilrettelegging og kompenserende verktøy, slik at du kan støtte dine elever i de fagene du underviser.
Foto: Wix
På denne nettsiden er det samlet en del filmer og oppgaver som til sammen gir en innføring i dette temaet. Ressursen er tenkt brukt til selvstudier for lærerstudenter og ansatte i lærerutdanningen, eller den kan inngå som en del av i et undervisningsopplegg om tilrettelagt opplæring for elever med lese- og skrivevansker.
Hvorfor er det så viktig at alle lærerstudenter kan noe om lese- og skrivevansker?
Oppgave 1
I denne podcasten snakker Hjørdis Hjukse og Åsne Midtbø Aas om det ansvaret lærerutdanningen har for å forberede studentene på at det er dyslektikere i alle klasser. Disse eleven vil ha vansker med lesing og skriving i alle fag, og det er derfor viktig at alle lærere forstår hvordan de bør tilrettelegge i sin undervisning. De utfordrer studentene til å teste ut ulike digitale verktøy som kan støtte elever med lese- og skrivevansker, slik at de får en større verktøykasse med seg ut i skolehverdagen.
Nyere undersøkelser viser at altfor mange elever med dysleksi ikke blir oppdaget før på ungdomsskolen. 49 % av dem som får påvist dysleksi, får dette påvist i ungdomsskolen eller senere (Dysleksi Norge, 2021). At elever blir oppdaget så sent, er svært uheldig og kan gi en rekke tilleggsutfordringer. Vi har et felles ansvar for å gjøre noe med dette, både lærere, skoleeiere, PPT og lærerutdanningen må ta tak i denne utfordringen.
Oppgave 2
I denne filmen forteller Daniel Andre Tande om det å ha lesevansker. Se filmen og reflekter over spørsmålene under:
Refleksjon:
-
Hvilke refleksjoner gjør du deg etter å ha sett denne filmen?
-
Hvilke fire faktorer var avgjørende for Daniel Andrés videre skolegang?
-
Hvilke erfaringer har dere fra egen skolegang eller praksis?
Hva er dysleksi?
Dysleksi Norge er en interesseorganisasjon for alle med lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker.
Dysleksi Norges definerer dysleksi slik:
-
Dysleksi er en spesifikk lærevanske som gjør det vanskelig å tilegne seg funksjonell lese- og skriveferdighet. Typiske kjennetegn er derfor omfattende vansker med ordavkoding og staving, i tillegg til vansker med andre språkrelaterte ferdigheter. Mest vanlig er vansker med fonologisk prosessering, hurtig benevning og fonologisk korttidsminne. Noen har også vansker med prosesseringshastigheten og automatiseringsevnen. Vanskene avviker fra personens øvrige kognitive ferdigheter.
-
Dysleksi er en medfødt disposisjon som er livsvarig.
-
Vanlige undervisningsmetoder er som oftest ikke effektive, men konsekvensene av vansken kan bli mildere ved tilpasset og spesifikk trening, inkludert bruk av datahjelpemidler og støttende veiledning.
Denne definisjonen bygger på International Dyslexia Association (IDA, 2003), British Dyslexia Association (BDA, 2009) eller den såkalte ROSE-rapporten (2009).
Det er store individuelle variasjoner i hvordan vanskene arter seg for personer med dysleksi. Har du møtt én person med dysleksi, har du møtt én.
Oppgave 3
Se gjennom videoforelesningen "Lese og skrive vansker" ( 34 min). Agnete Andersen Bueie, som underviser i norsk ved grunnskolelærerutdanningen ved USN, gir i denne forelesningen konkrete råd om hva du skal se etter for å finne fram til de elevene som sliter med lese- og skrivevansker.
Refleksjon:
Hvilke refleksjoner gjør du deg etter å ha sett denne filmen?
Hvilke erfaringer har dere fra egen skolegang eller praksis - kjenner du igjen noen av de trekkene Agnete peker på? Beskriv gjerne en konkret elev du husker .
Hva tenker du tidlig innsats kan innebære helt konkret?
Hva skal du se etter? Hvordan finne disse elevene?
Selv om lese- og skrivevansker arter seg forskjellig hos ulike elever, er det noen ting du som lærer bør være særlig oppmerksom på. I denne videoforelesningen får du innblikk i hva som typisk kan være utfordrende for elever som strever med lesing og/eller skriving.
Verdt å høre!
"Hva er det som skjer inni hodet til en som har dysleksi?"
Denne podcastepisoden er en del av serien "Burde vært pensum", produsert av NRK. Episoden heter "Dysleksien og meg" hvor jussforsker Sofie Høgestøl hjelper deg til å forstå hvorfor dysleksi også kan være en superkraft.
Tilrettelegging
Alle elever er forskjellige, og det er forskjellig hva de trenger for å få utbytte av opplæringen. Alle har krav på en opplæring som er tilpasset deres evner og forutsetninger. Det står i Opplæringsloven §1-3. Det er skolen og læreren som har ansvaret for å tilpasse opplæringen. Figuren under sier noe om hva som er særlig viktig å fokusere på de trinnene.
Oppgave 4
Se filmen: Undervisning med digitala verktyg (9:44) (Skolverket 2020). Filmen er en del av Skolverkets pilotprojekt Digistegen.
Refleksjon: Hva legger du merke til som god tilrettelegging fra denne læreren?
Trene og kompensere
Det er viktig å trene på det en sliter med, og en god kartlegging vil gi både læreren og eleven kunnskap om hva en særlig må trene på. Dyslektikere har ulike profiler, dvs ulike styrker og svakheter. Noen er visuelt sterke og bør utnytte det, andre er auditivt sterke og bør utnytte den egenskapen. Det å utvikle gode læringsstrategier er særlig viktig for elever som har lese- og skrivevansker. Det er nødvendig å trene, men det er en balanse mellom det å trene og det å kompensere. Og det er vanskelig å lære annet fagstoff om en skal trene på å lese og skrive i alle fag hele tiden. Der er viktig at elevene får vise hva de kan (og f.eks ha muntlige prøver) og det er viktig at de får verktøy som kan kompensere ( f.eks talesyntese, skrivestøtte gjennom blant annet stavekontroll og ordfullføring).
Oppgave 5
Se denne filmen om "Rettigheter og tilrettelegging for elever med lese - og skrivevansker" :
Refleksjon: Hva må du som lærer være oppmerksom på med hensyn til
-
Rettigheter og tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker?
-
Hvilke tilpasninger tenker du er viktig i forhold til vurderingsformer i de fagene du underviser i?
Rettigheter og tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker (7:21) (Lesesenteret, 2020, 14.jan.) Forelesning/film produsert som ressurs i forbindelse med Språkløyper - Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-2019.
Hva er lese- og skriveteknologi?
Lese- og skriveteknologi (LST) er nå lett tilgjengelig for oss alle gjennom pc, nettbrett og smarttelefon. Ulik maskinvare har ulik programvare. Når du skal velge maskinvare, er det viktig å tenke på: Hvilken maskinvare er mest anvendelig for eleven? Hvilken maskinvare gir den beste støtten for eleven? Hva bruker de andre elevene i klassen? Hva er lærer vant med å bruke som gjør at han har størst forutsetninger for å hjelpe eleven?
Det finnes en rekke programmer som kan støtte elever med lesing og skriving. Noen støtter lesing, noen støtter skriving og noen støtter både lesing og skriving. De grunnleggende LST-funksjonene er ordforslag, talegjenkjenning, opplesing, OCR-behandling (optisk tegngjenkjenning).
Spesialprogrammer som har ordforslag, talegjenkjenning og opplesing, er f.eks Lingdys, Lingright, Lingspeak, Lingpilot (for Mac), Lingtysk, Lingspansk (www.lingit.no), Textpilot (www.lingit.no), CD-ord (www.mv-nordic.com), AppWrighter (https://www.wizkids.no/downloads/). Dette er produkter som er litt forskjellige, men som alle er laget til samme formål (kan kanskje ligge i en boks)
Andre vanlige LST-funksjoner som finnes i Word, Google-docs eller Adobe pdf kan også være til god støtte. De er ikke utviklet for elever med lese- og skrivevansker spesielt, men de er lett tilgjengelig og kan være til god hjelp om elevene lærer å bruke dem effektivt. Slike funksjoner kan være f.eks stavekontroll, grammatikkontroll, søkefunksjon, ordbok, oversetterfunksjon og synonymordbok.
Oppgave 6
Se denne filmen om lese - og skriveteknologier.
Refleksjon: Hvilke muligheter og utfordringer ser du knyttet til lese- og skriveteknologi?
Lese- og skriveteknologier: Hva er lese- og skriveteknologier? (5.53) (Lesesenteret, 2018, 9.april). Forelesning/film produsert som ressurs i forbindelse med Språkløyper - Nasjonal strategi for språk, lesing og skriving 2016-2019.
"På hytetur med Bestefar"
Håndskreven tekst
Samme tekst skrevet i word. Bare ved at teksten er skrevet i et tekstbehandlingsprogram, vil det være lettere for brukeren å se/høre sine skrivefeil. Teksten kan bli lest opp og noen av feilene blir fanget opp. Spesialprogrammer som blant annet Lingdys og Textpilot vil gi ytterligere hjelp.
Utprøving og opplæring i relevant
lese- og skriveteknologi
Det er helt nødvendig at elevene får god opplæring i relevant lese- og skriveteknologi slik at de lærer å bruke disse verktøyene effektivt i forhold til sine spesifikke behov. Nødvendig teknisk opplæring og kunnskap om gode læringsstrategier må gå hånd i hånd. Siden dyslektikere har svært ulike utfordringer, og ulike grader av dysleksi, er det nødvendig å gå i dialog med eleven om hva som fungerer. For å kunne hjelpe må en vite hva de strever med. Er eleven utredet, vil det foreligge kartleggingstester som kan hjelpe oss med dette. Bruk gjerne spesialpedagog i arbeidet med å tolke slik kartlegging slik at du som lærer får hjelp til å se hvilke læringsstrategier det trolig er lurt å benytte.
Som student bør du alt nå sette deg inn i hva som finnes på markedet, og utforske en del lese- og skriveteknologi slik at du blir kjent med mulighetene som finnes. Har du lært deg noe programvare godt, er det lettere å forstå andre, liknende programvarer siden. En god del av det du lærer, vil du trolig også ha nytte av selv i eget studiearbeid.
Statped har svært gode temasider om digital lese og skrivestøtte, her finner du informasjon og tips til pedagogisk bruk av teknologi, samt mange tekniske veiledninger slik at du som lærer kan gjøre deg kjent med den teknologien.
Oppgave 7
Utforsk Statped sine Temasider om digital lese og skrivestøtte. Se først filmen der du får litt informasjon om sidene. Gå deretter systematisk gjennom disse punktene alene eller i grupper der dere samtidig kan drøfte bruken og mulighetene som blir beskrevet:
a) lesestøtte
b) talesyntese
c) skolelydbøker
d) digitale lærebøker og læringsressurser
e) OCR
f) skrivestøtte
g) utvidet skrivestøtte
h) diktering
i) formidling
Hvor kan jeg lære mer?
Dette var en liten innføring i temaet lese- og skrivevansker og tilrettelegging. Under finner dere relevant litteratur og flere referanser, både de som er brukt her, men også andre kilder du bør kjenne til. Det er mange gode ressurser som ligger tilgjengelig for både elever og lærere på nett.
Dysleksi Norge har mange webinarer og kurs for lærere, Statped arrangerer også workshops, og mange av leverandørene av programvare har svært gode nettsider med mye opplæringsmateriell.
Du startet med å se en film der skihopperen Daniel Andre Tande forteller om hvor lang tid det tok før han fikk den hjelpen han trengte. Som lærer er du ansvarlig for å oppdage disse elevene tidlig, og sammen med andre fagpersoner legge til rette for elever med lese- og skrivevansker.
Mads Johan Øgaard, som selv har en alvorlig grad har dysleksi, har laget en animasjonsfilm om sine erfaringer. Animasjonsfilmen er bacheloroppgaven fra hans studier ved Falmouth University i England. I filmen illustrerer han hvordan det kan føles å ha lærevansker i et skolesystem som ikke alltid ser elevens utfordringer. Han er opptatt av at de som har dysleksi skal være stolte av hvem de er, og de må vite at de ikke er alene om sine vansker. Vi anbefaler deg å avlutte denne økten med å se filmen: I am dyslexic, kortfilm av Mads Johan Øgaard.
Lykke til med videre utforsking!
Relevant litteratur og referanser
Dysleksi Norge (2017). Faglige retningslinjer for kartlegging, utredning og oppfølging av elever med dysleksi. http://dysleksinorge.no//wp-content/uploads/2017/08/faglige-retningslinjer-versjon-23.pdf
Dysleksi Norge. (2021). Praksis for utredning av spesifikke lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker i Norge (Rapport).
https://dysleksinorge.no/wp-content/uploads/2021/03/Rapport_utredningspraksis_2021.pdf
Helland, T. (2019). Språk og dysleksi. (2.utg.) Fagbokforlaget.
Hjukse, H. (2021, 29. januar). Vi har dyslektikere i alle klasser og alle fag. [Audio podcast] LUDO sin podcastserie Opp med pæra. USN. https://www.ludo.usn.no/podcast/episode/c1b97b02/vi-har-dyslektikere-i-alle-klasser-og-alle-fag
Lesesenteret (2020, 14.januar). Rettigheter og tilrettelegging for elever med lese- og skrivevansker. Økt 6 film 1 [Video]. YouTube https://www.youtube.com/watch?v=LuTdFjiDzGM
Lesesenteret (2019, 21.november). Filmklipp fra NRK - skihopper Tandes historie. Økt 1 Tande-klipp. [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=8qtSkH1gGYI
Lesesenteret ( 2018, 9.april). Lese- og skriveteknologier: Hva er lese- og skriveteknologier? [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=yjYPALd0Klk
Mossige, M. (2020). Lese- og skrivevansker. Teori og tiltak. Pedlex
Rønhovde, L.I., Aas, Å.M. & Øgaard, M-J. (2017). Det er ord bak bokstavene! InfolitenBok.
Skolverket (2020, 6. februar). Undervisning med digitala verktyg. [Video]. YouTube. https://www.youtube.com/watch?v=F58IYmYzIfo
Skrivesenteret og Lesesenteret (2016-2019). Språkløyper. Hentet 08.04.21 https://sprakloyper.uis.no/
Statped (2021). Temaside om digital lese og skrivestøtte. Hentet 08.04.21 https://www.statped.no/laringsressurs/sprak-og-tale/digital-lese-og-skrivestotte/
Aas, Å. M (2019). Lese og skrivevansker? Foredrag på Kursdag for lærere i regi av Dysleksi Norge.
Aas, Å. M (2021). Dysleksihåndboka for lærere. Det nytter! Universitetsforlaget.