Læring og undervisning i digitale omgivelser

SAMSKRIVING

Skrevet av Charlotte Beal, medieansvarlig i LUDO

Samskriving skjer når to eller fler skriver en tekst sammen.

Samarbeid og deling i GLU

Studentene ved grunnskolelærerutdanningen skal etablere digital delingskultur og læringsfellesskap, bl.a. i FOU-arbeid 3. år. 

Samskriving er en metode som kan tilrettelegge for deling og samproduksjon av kunnskap. 

På denne siden finner du mer informasjon om samskriving, og om hvordan, hvorfor og hvilken relevans denne metoden kan ha for deres praksis. Du vil også finne ressurser som kan komme til nytte i samskrivingsarbeidet. 

Hvordan kan studenter samskrive? 

 

Illustrasjon er redigert, men med utgangspunkt i Microsoft Word Online. 

Alle USN studenter har gratis tilgang til Office365 skytjeneste med full tilgang til Word, Excel, Power Point mm.  

Det er ulike måter å definere samskriving. Noen forskere hevder at all skriving til en viss grad er samskrevet (eks. Bruffee, 1984), for eksempel gjennom at skriveren har en leser i tankene. Neomy Storch (2019) derimot definerer samskriving som en aktivitet som krever at samforfatterne er delaktige i alle nivåer av skriveprosessen, og at de deler ansvar for og eierskap til hele teksten. På engelsk bruker man ofte «collaborative writing» om denne formen for samskriving (Storch, 2019). «Collaborative writing» skiller seg fra «cooperative writing». Ved «cooperative writing» deles ofte arbeidet, for eksempel ved at en student har ansvar for og skriver en del av teksten, mens en annen student skriver en annen del. Skillene mellom disse definisjonene er ofte diffuse, men forskning innenfor språkopplæring viser at «collaborative writing» er den formen for samskriving som maksimerer mulighetene for språklæring (Storch, 2019)​.

Begrepsforståelse

Hvorfor samskrive? 

 

Samskriving kan bidra til å utvikle elevenes skriftlige ferdigheter (Graham & Perin, 2007). 

Samskriving inviterer deltakere til å bruke sine kunnskaper, ferdigheter og  sin innsikt, sammen med andre for å løse et felles oppdrag. I tillegg til at det gir skrivetrening, får studentene erfaring med å samarbeide og bidra til et fellesskap (Bientzle et al., 2017)

Det er en arbeidsmåte som blir beskrevet som avslørende, ved at den synliggjør produktet for involverte parter (Kimmerle et al., 2017). På denne måten kan dette også oppleves inkluderende ved samarbeid ettersom alle får innsyn i dokumentet.

Ved digital samskriving kan man også dokumentere skriveprosessen og få innsyn i studenters skriftlige bidrag.

Obs! Studier viser også at: 

Skrivere bør være gjensidig avhengig av informasjonen, ressursene og samarbeidsintensjonene (Erkenes et al., 2005).

Samskriving kan være krevende for deltakere (karasavvidis, 2010) og utfordringer knyttes til kontroll over egen tekst, og ujevne fordelinger og bidrag (Nöel & Robert, 2004 & Lipponen et al., 2003).

 

Refleksjonsspørsmål til lærerutdannere/ lærerstudenter i praksis

før

Hvordan kan jeg ha nytte av samskriving i min undervisning?

Hvordan er oppgavebeskrivelsen utformet? 

Hvordan kan dette vurderes?

Hvilke digitale ressurser skal vi velge og hvorfor disse?

Har jeg og/eller studentene mine kompetansen som kreves?

Hvilke roller kan studentene ta i samskrivingsprosessen?

Har jeg modellert skriving eller tekstproduksjon for studentene?

Har vi felles forventninger til prosess og produkt?

underveis

etter

Hvordan skal dere jobbe for å sikre fremdrift?

Hvordan få innsyn i studentenes deltakelse og skriveprosess? 

Hvordan og hvor skal veiledningen foregå? Via online-chat?

Hvordan tilrettelegger dere for dialog omkring skrivingen? 

Ønsker du å benytte historiefunksjonen i samskrivingsverktøyet for å få innsyn i enkeltstudenters bidrag?

 

Hvordan kan refleksjonsoppgaver anvendes for å få innsyn i studentenes erfaringer med og bidrag i skriveprosessen? 

Hvordan kan erfaringer fra samskrivingsarbeidet anvendes for å videreutvikle praksis? 

Refleksjonsspørsmål inspirert av:

Andersen, A., Beal, C. & Oddvik, M. (2019). Collaborative writing with online tools (2): Basic principles for teachers to consider. I T. Burner, C. Carlsen, K. Kverndokken, 101 ways to work with communicative skills – Theoretical and Practical Approaches in the English Classroom. Bergen: Fagbokforlaget.  

Didaktisk eksempel: FOU (jf. rammeplan)

 

Et utvalg samskrivingsverktøy

Samskriving og muntlighet i undervisning

 

Studentaktivitet  og

vurdering av digitale ressurser

Synkron samskriving via digitale plattformer i undervisningen kan brukes før heklassesamtaler for å stimulere til at mange studenter deltar og blir hørt. I skriveøkten kan faglærer tidseffektivt få innsyn i studentenes kunnskap, og studenter kan dele, lese og diskutere hverandres bidrag fortløpende.

 

Slike bidrag kan for eksempel brukes innledningsvis i en økt, underveis og hentes opp igjen avslutningsvis. Innholdet kan også være relevant til etterarbeid. 

Nedenfor finner du noen ulike ressurser som kan komme til nytte i denne type arbeid. 

Didaktisk eksempel: UH-PED

 

Modell inspirert av Prøitz, 2015, s. 104

Slik skal du lære det: utvidet

Hvordan kan man ta i bruk digitale samskrivingsressurser i undervisning?

Illustrasjon er redigert, men med utgangspunkt i Mentimeters ordsky.

Hvordan kan man tilrettelegge for diskusjon?

Refleksjonsspørsmål:

Relevans og anvendelse

I hvilken grad kan en lignende oppgave og samskrivingsressurs brukes i ditt fag? 

Hvordan kan den bidra til at studentene oppnår læringsutbyttet/ eller støtter opp om aktiviteten som skal utføres?

Hvilke utfordringer kan oppstå ifbm. gjennomføring? 

Hvordan skal samskrivingsressursen brukes? Over lang tid eller bare for en kort periode?

Personvern

Tilgjengelighet

Har USN databehandlingsavtale med tjenesteleverandøren? 

Innfrir ressursen GDPR-krav?

Brukeradministrasjon: kan studentene være anonyme eller kreves det brukernavn?

Er ressursen tilgjengelig gjennom USN eller ligger den åpen? 

 

Gratis, avgift eller lisens for å bruke?

Er den tilgjengelig offline eller online? 

Er det mulig å laste den ned? 

Støtter den importerte eller exporterte formater?

Kompetansenivå

Hvilken kompetanse kreves av lærer/studenter/elever for å ta ressursen i bruk?

Hvordan bør ressursen introduseres for å kunne bli tatt i bruk? 

Hvor effektiv og intuitiv er ressursen? Svarer tidsbruk til læringsutbyttet?

Refleksjonsspørsmål inspirert av:

Andersen, A., Beal, C. & Oddvik, M. (2019). Assessing digital tools and resources. I T. Burner, C. Carlsen, K. Kverndokken, 101 ways to work with communicative skills – Theoretical and Practical Approaches in the English Classroom. Bergen: Fagbokforlaget.  

ET UTVALG SAMSKRIVINGSVERKTØY

Disse er gratis å ta i bruk eller har gratisversjoner

HVOR KAN JEG LÆRE MER? 

USN_logo_En_rgb.png
  • Hvit Facebook Ikon

Contact

© Copyright 2019 by LUDO

Telephone: 31008000

Email: usnludo@gmail.com 

University of South-Eastern Norway

Address

Universitetet i Sørøst-Norge
Postboks 235
3603 Kongsberg