Læring og undervisning i digitale omgivelser

Grunnskolelarerutdanning-for-trinn-5-til

Programmering går ut på å sette opp en serie instrukser som styrer maskinen og som avgjør hvordan den skal reagere på inndata, inntastinger, musebevegelser og annet. Metodene for å sette opp disse instruksene avhenger hva slags maskin man skal programmere (Rossen, 2019).

PROGRAMMERING

Skrevet av praksislærer II Silje Aspeflaten, universitetslektor Elin Bøen og praksislærer II Stig Halvorsen 

 

Programmering i lærerutdanning og grunnskole

Programmering er et stort og omfattende tema, men mange innfallsvinkler. På denne siden finner dere informasjon om hvordan det kan forstås, begrunnelser for hvorfor arbeid med programmering er relevant, og eksempler på måter å jobbe i lærerutdanning og i grunnskolen.

(Utdanningsdirektoratet, 2020)

Tekstbasert programmering

Lage et program ved å skrive kommandoer med tekst fra et programmeringsspråk. Programmeringsspråkene har litt ulik oppbygging og en egen syntaks.

Her bygges tre blokker i en Minecraft-verden: 

Skjermbilde 2020-06-04 kl. 10.04.26.png
 

Hvorfor programmering?

Programmering i skole og lærerutdanning handler om å kunne forstå muligheter og begrensninger i teknologien vi har rundt oss, og om å forberede elever til fremtidig arbeids- og samfunnsliv. 

For å kunne lage et dataprogrammet brukes et programmeringsspråk. Det finnes mange ulike programmeringsspråk og forenklinger/visualiseringer av disse. Det er en slik forenkling/visualisering som brukes når vi snakker om blokkprogrammering.

Programmering er mer enn å kunne lage et dataprogram. Det innebærer også å finne problemet/oppgaven som skal løses, dele opp i mindre deler og å strukturere hvordan problemet/oppgavene bør løses.

 

En viktig del av arbeidet er også å teste programmet, finne feil og utbedre løsningen. Gjennom arbeid med programmering lærer barna å løse problemer på en systematisk måte.

VIDEO FRA C. A. HER? 

LK20 / Fagfornyelsen

Læreplanverket (LK20) som implementeres høsten 2020 definerer en ny retning for norsk grunnskole de neste ti-årene. Formålet og innholdet i det nye planverket speiler den raske digitale teknologiske utviklingen, og løfter frem viktigheten av ferdigheter og kompetanse for dagens,- og fremtidens samfunn og arbeidsliv. 

Læreplanverkets nye retning bekrefter strategien Framtid, fornyelse og digitalisering. Digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen 2017-2021 mål om at alle elever skal få opplæring I teknologi som innebærer å forstå og håndtere algoritmisk tenkemåte og programmering et spesifikt fag eller i et tverrfaglig perspektiv i skolen.  

 

Fagspesifikt defineres programmering i det nye læreplanverket som en digital ferdighet I fagene  matematikk, naturfag, musikk og kunst & håndverk. I de samme fagene blir programmering integrert I kjerneelmentene og kompetansemålene. 

 

Programmering som en digital ferdighet, og integrert i kompetansemålene til flere av fagene legger til rette for å kombinere fagspesifikt og tverrfaglige læringsprosseser tilpasset elevenes alders og utviklingsnivå. Programmering knyttet opp mot et mer faglig og tverrfaglig perspektiv gir også mulighet for en mer praktisk tilnærming til læring i skolen. Dette gir igjen flere innganger for et mer skapende, kreativt, innovativt og problemløsende læringsarbeid som samsvarer godt med overordnede delen i det nye lærerplanen (LK20),- skaperglede, engasjement og utforskertrang.  

 

Men, hva betyr dette I praksis?  

 

I praksis betyr dette at dagens og fremtidens lærere  skal benytte programmering i læring og forståelse av kjerneelementer I fagene der dette er integrert som kompetansemål.  

 

Hvordan programmere? 

Didaktisk eksempel: Case fra grunnskolen

Utvidet beskrivelse:

step

by

step

Kort forklart

I dette læringsopplegget skal elevene benytte seg av micro:bit og BitBot til å utforske geometriske figurer og mønstre. Opplegget er tilpasset elever på mellomtrinnet. Målene for aktiviteten er hentet fra kompetansemål i naturfag etter 7. trinn og matematikk etter 5. trinn. I tillegg til kompetansemålene blir det fokusert på læringskompetanse og samarbeidslæring. I utarbeidelsen ble planleggingen gjort baklengs, ved at kompetansemålene ble operasjonalisert først. Deretter ble det bestemt hvordan elevene skulle dokumentere kompetansen, og hvordan den skulle vurderes. 

Først fokuseres det på hvilke deler micro:biten består av og hvordan disse virker sammen, for så å koble micro:biten på bit:boten. Deretter skal de utforske geometriske figurer og mønstre ved å programmere bit:boten. Programmeringen gjennomføres ved å samarbeide i grupper med en struktur som bygger på den algoritmiske tenkeren.  

BBC micro:bit er en håndholdt, programmerbar mikrodatamaskin. Bit:Bot er tilbehør til micro:bit i form av et kjøretøy.

 

Micro:bit er mye brukt i skolen, blant annet i forbindelse med innkjøp gjennom den Teknologiske Skolesekken som er regjeringens satsing på å styrke bruk av teknologi og deriblant programmering i skolen. 

Hva er Micro:Bit og Bit:Bot? 

Refleksjonsspørsmål til lærerstudenten: 

  • Hvilke tanker gjør du deg når du leser om læringsopplegget? 

  • Hva oppfatter du som styrker og svakheter ved opplegget?

    • Ville du gjort noe annerledes?

  • Hva bør man tenke på som klasseleder i en slik læringssituasjon?

  • Hvilke kompetanse fremmer læringsaktiviteten?

  • Hva tenker du om hvordan elevenes kompetanse blir vurdert?

  • Hvordan kan læringsopplegget tilpasses ulike elevers behov?

  • Hvordan kunne læringsaktiviteten blitt utvidet eller gjort til et tverrfaglig prosjekt?

Et utvalg ressurser til arbeid med programmering: 

Hvor kan jeg lære mer? 

Blokk-

programmering

Lage et program ved å sette sammen blokker som inneholder ulike kommandoer. De bygges omtrent som legobrikker og er en visuell representasjon av et bakenforliggende kodespråk.

Analog

programmering

Programmering uten bruk av data eller teknologi.

USN_logo_En_rgb.png
  • Hvit Facebook Ikon

Contact

© Copyright 2019 by LUDO

Telephone: 31008000

Email: usnludo@gmail.com 

University of South-Eastern Norway

Address

Universitetet i Sørøst-Norge
Postboks 235
3603 Kongsberg