• LUDO

– Jo mer digital teknologi, jo viktigere blir læreren

Oppdatert: mars 23

Skrevet av Magnus Heie, forskningsformidler, Institutt for lærerutdanning og skoleforskning.


Forskere retter søkelyset på hvordan ny digital teknologi endrer hvordan vi lærer og underviser, og etterlyser mer handlekraft og kunnskap på feltet.

Vi i utdanningssektoren må innta en mer aktiv rolle for å beholde kontrollen i møte med ny teknologi, poengterer forskere. Roboten Pepper er den første roboten som kan gjenkjenne følelser, og har blitt brukt i blant annet japanske og engelske klasserom. Foto: Unsplash.com.


– Hvordan virker digitalisering inn på kunnskapsarbeidet – måten vi mennesker kommer frem til kunnskap? Kunnskapsarbeid er jo selve livsnerven for universiteter og høyskoler. Dette påpeker førsteamanuensis Toril Aagaard fra Universitetet i Sørøst-Norge og professor Andreas Lund fra Universitetet i Oslo. Sammen viser de hvorfor digitalisering har så stor betydning for kunnskapsarbeid generelt og for høyere utdanning spesielt, i boken «Digital Agency in Higher Education: Transforming Teaching and Learning».


– Corona-pandemien er selvfølgelig helsemessig svært dramatisk, og synliggjør at digitalisering har epistemologiske konsekvenser, forteller Aagard.

Digital teknologi åpner for eksempel for at alle landets barn sitter hjemme og likevel jobber i et læringsfellesskap. I Kina, hvor overvåkning er et mer eller mindre akseptert fenomen, brukes «apper» til å utvikle kunnskap om hvor mennesker til enhver tid befinner seg så staten kan gi varsel til de som har vært i nærheten av en smittet person, fremhever Aagaard.


Boken ble publisert på nyåret og gikk i trykken før Covid-19 pandemien brøt ut.

- Vi må innta en mer aktiv rolle for å beholde kontrollen

Forskerne viser at det er forbausende lite forskning på digitaliseringen i høyere utdanning. I forskningssammenheng er mange opptatt av temaer som personvern, administrative rutiner og politiske føringer. – Kun ­et fåtall undersøker og diskuterer hvordan digital teknologi endrer kunnskapsarbeidet, poengterer Aagaard.


– Digitalisering gjør at vi på forsknings- og utdanningsfeltet må endre måten vi forholder oss til ny digital teknologi for ikke å miste kontrollen til kommersielle selskaper som vil sette premissene, argumenterer Lund. Han fremhever at utviklingen foregår så raskt og eksplosivt at både skoler og høyere utdanning i større grad bør bevege seg bort fra å bare motta ny teknologi, til å innta en mer aktiv rolle, drevet av kunnskapsmessige hensyn.


Bruker ikke forskningen

Forskerne har analysert en rekke dokumenter knyttet til hvordan utdanningsinstitusjoner forholder seg til digital utvikling. Det overrasket forskerne at de som jobber med dette svært ofte viser de til politiske føringer om temaet, og ikke til forskning. Dette paradokset finner også Kunnskapssenter for utdanning i en kunnskapsoversikt fra 2018. En mulig konsekvens er at utdanningene ikke får utnyttet det potensialet for kunnskapsutvikling som digitalisering fører med seg.


I tillegg fremhever forskerne at det er mye lærere kan gjøre for å bruke teknologien på en god måte:

– Vi som jobber med høyere utdanning må også utvise mer forståelse av og kompetanse i å bruke digitale ressurser. Jo mer digital teknologi, jo viktigere blir læreren, understreker Lund.

Lund og Aagaard har analysert undervisning i ulike fag som sykepleie, samfunnsfag og ingeniørfag og funnet at måten vi lærer på er i endring.


Læringsrommet er blitt utvidet

­– Mobiltelefonen er blitt både oversetter, navigasjonsinstrument og kommunikasjonsenhet. Alt fra klokker til briller med internettforbindelse gjør at læring foregår på mange steder, poengterer Lund.


Spørsmålet blir derfor hvordan lærere i ulike fag skal forholde seg til dette skiftet i hvordan teknologi brukes og endrer samfunnet. For noen år siden var det nettopp klasserommet som var læringsomgivelsene for elevene, men nå som alle skoler er på nett, er ikke lenger klasserommets fire vegger grensen for hvor elevene lærer.


Forskerne fant at digitaliseringen har store konsekvenser for hva slags oppgaver, arbeidskrav og eksamener som skal gis studenter. – Vi fremhever i stor grad at det blir viktig å vise hvordan man kommer fram til et svar på en oppgave, hvilke ressurser som tas i bruk, om det finnes alternativer og hva disse innebærer, og ikke bare selve svaret, argumenterer Lund. Han trekker frem det som kalles utforskende arbeidsmetoder, der studentene gis oppgaver som ikke nødvendigvis har et fasitsvar, men fokuserer på hvilke metoder de bruker for å komme frem til en løsning. Utforskende arbeidsmetoder kan ifølge Lund brukes for å øke kunnskapen om komplekse problemstillinger, fra klimakrise til pandemier.


Hvilke utfordringer møter lærere i det digitale læringsrommet?

Ifølge forskerne er den viktigste oppgaven for lærerne å gjenkjenne situasjoner der teknologi endrer kunnskapsarbeidet. Et eksempel fra koreanske klasserom er veiledningsroboter med kunstig intelligens. Samtidig som de veileder, samler de inn ulike typer informasjon om elevene. Et viktig spørsmål blir da hvem som får tilgang på denne type data. Lund fremhever at de kommersielle interessene for denne typen data gjør at skolen må ta tydelig grep.


Det handler altså ikke om hvorvidt digital teknologi er bra eller dårlig nytt for utdanningsfeltet, men snarere om hvordan den kan utnyttes og brukes produktivt. Og det er her er de gode lærerne kommer inn: de som evner å ta i bruk digitale teknologier for å fremme god læring og undervisning. Derfor poengterer forskerne at det er de faglige praksisene vi må diskutere, ikke kun teknologien.


En annen måte den digitale teknologien påvirker kunnskapsarbeid er gjennom såkalt kroppsliggjort («embodied») teknologi. Det kan for eksempel være at folk bruker utstyr som gir oss informasjon om kropper og adferd, for eksempel gjennom ulike «helsechips» som sirkulerer i blodomløpet, eller elektroniske implantater som kan hjelpe på hukommelse og konsentrasjon, syn og hørsel og nær sagt alle kroppsfunksjoner.


Hvor havner dataene?

Dataene fra kroppsliggjort teknologi kan brukes i for eksempel matematikk eller biologiundervisningen, men de etiske problemstillingene er mange. Lund fremhever at det er en reell fare for at disse dataene ikke nødvendigvis forblir hos læreren og skoleledelsen. En utfordring med den teknologiske utviklingen er at denne typen data, trass i regelverk for personvern som GDPR, kan havne hos forsikringsselskaper og andre kommersielle selskaper. Lund fremhever at det er viktig at lærerne og utdanningsinstitusjonene tar en ledende rolle for å styre utviklingen:

­­– Digitale teknologier har gått fra å være tjenere til å bli partnere og til dels beslutningstakere. Utviklingshastigheten er høy og det er enorme kapitalinteresser i bildet. Vi etterlyser handlekraft og perspektiver ut fra et kunnskapsbasert syn og et epistemologisk perspektiv på digitalisering, avslutter Lund.

Saken ble først publisert på UIO, ILS, her, og er publisert på forskning.no.


Kontakt:

Førsteamanuensis Toril Aagaard: toril.aagaard@usn.no.


Kilde

Aagaard, T., & Lund, A. (2020). Digital Agency in Higher Education. Transforming Teaching and Learning. London & New York: Routledge.

32 visninger

Læring og undervisning i digitale omgivelser

USN_logo_rgb.png
  • Hvit Facebook Ikon

© Copyright 2019 by LUDO

Universitetet i Sørøst-Norge

Kontakt

Telefon: 31008000

Email: usnludo@gmail.com 

Adresse

Universitetet i Sørøst-Norge
Postboks 235
3603 Kongsberg