I dette blogginnlegget deler universitetslektor Aud Helene Kjæret på sine erfaringer og tanker omkring overgangen fra undervisning på campus til undervisning på nett:
Listen over «alt jeg aldri skal gjøre, men likevel gjør» blir stadig lengre og lengre: Jeg skulle aldri bli lærer - så da ble jeg det. Jeg skulle i alle fall ikke bli mattelærer - så da ble jeg det. Og jeg skulle aldri undervise i digitale medier – nå gjør jeg det! Det er veldig morsomt hvor bastant jeg kan uttale meg om ting jeg aldri skal gjøre. Men når livet kaster utfordringene mot meg, tar jeg dem imot og tenker som Pippi:
"Det har jag aldrig provat förut, så det klarar jag säkert!"
I mine mattegrupper har vi avtalte møter i Zoom hver uke med undervisning, samtaler og gruppearbeid. Noen ganger med opptak, andre ganger uten. Det viktigste for meg er å legge til rette for arenaer der studentene kan delta og diskutere. Vi utdanner morgendagens lærere som skal operere i profesjonelle fellesskap – da er det fint å kunne øve på å sette ord på tanker og resonnementer i trygge rammer. Å være digitallærer betyr at jeg må jobbe ekstra med å «fange elevenes innspill».
Derfor digger jeg «Breakout Rooms» i Zoom. Studentene deles inn i tilfeldige grupper og kastes ut i et digitalt grupperom. Fra grupperommet kan de be om veiledning, eller jeg «dukker plutselig opp» i rommet. Jeg har prøvd ulike måter «å snike meg inn», men det har jeg ikke klart ennå. I grupperommene opplever jeg større deltagelse i matematiske samtaler, akkurat som jeg opplever når elevene jobber i grupper i klasserommet. Forskjellen er at i klasserommet smitter studentene hverandre i arbeidet, det har jeg ikke fått til i Zoom. Kanskje jeg skal prøve å sende studenter som «brobyggere» mellom rommene?
Men la det være sagt: Jeg savner å møte studentene på Campus! Jeg savner håndtrykk, latter, faglig og utenom-faglig snakk. Jeg savner å kunne snike meg rundt i klasserommet mens studentene jobber og overhøre glitrende matematisk argumentasjon uten å forstyrre. Jeg savner kollegaer og samtalene rundt lunsjbordet: De viktige samtalene som gir grobunn for nye spirer som kan vokse og gro.
Det er fint å bytte ut reisetid med turer i skog og langs sjøen, men jeg bytter gjerne tilbake!
