top of page
Online.00_13_44_21.Still002.jpg
Yrkesetiske dilemmaer og lærerens handlingsrom

Innafor er laget for å gjøre lærerstudenter oppmerksomme på at det ofte er en underliggende forklaring på at ungdommer opptrer ugreit eller utfordrende. Ideen kom da vi leste om sårbare ungdom. De hadde fortalt forskere om lærere som ikke klarte å se hva som lå bak handlingene deres. De følte seg verken sett eller forstått. Men noen lærere så dem. De lærerne kunne spille en stor rolle.    

Innafor kan jobbes med på mange måter. Under deler vi ett forslag hvor vi har hatt lærerstudenter i tankene, men oppdraget kan også brukes av andre, for eksempel i andre studieprogram eller i læreres profesjonsfellesskap. Elev-lærer relasjoner og yrkesetiske dilemmaer er i forgrunn.

Arbeidsmåten ligner den vi kjenner fra innovasjonscamper. For å gi rom for dybdelæring og brobygging mellom teori og praksis, anbefaler vi å la oppdraget strekke seg over tid. Vi anbefaler å bruke opplegget som inspirasjon og at det tilpasses målgruppen, tidsramme osv. 

Forberedelse til (simulert) praksis
Arbeid med litteratur

  • Studentene leser en av tre utvalgte forskningsartikler om ungdom som er i risikosonen for å falle fra/elev-lærer relasjoner. Du finner et utvalg relevante tekster nederst på siden. 

  • Studentene lager en 3 minutters video der de reflekterer kort. Hva var artikkelens viktigste budskap? Hva har de lært om hvordan styrke relasjonen til sårbare ungdom? Hvilke to spørsmål ønsker de å diskutere med klassen?  

Simulert praksis:
Plenum

  • Lærer velger ut to av studentenes videorefleksjoner som klassen ser. Spørsmålene som stilles, drøftes

  • Klassen blir kjent med Kristine og Basim: Følg tidslinjen og se på lærerens dokumenter i Innafor 

  • Lærer introduser hva yrkesetikk/yrkesetiske dilemmaer er og lager noen koblinger til artiklene som er lest og observasjoner i Innafor

  • Studentene analyserer 2 og 2: Hvilke dilemmaer ser de i Innafor? 

  • Dilemmaene deles i plenum

  • Studentene velger et dilemma de vil jobbe videre med og inndeles i grupper avhengig av valg

Gruppearbeid

  • Studentene som har valgt samme dilemma observer materialet på nytt. De kan med fordel fordele ansvaret for å observere enten fra et elev- eller et lærerperspektiv. (Det kan også være interessant å se på materialet fra perspektivet til skoleeier, en foresatt, en jurist, en barnevernsansatt etc.) De analyser dilemmaet og setter søkelys på lærerens handlingsrom:

    • Hva gjør dilemmaet til et dilemma?

    • Hvem «eier» dilemmaet?

    • Hva kunne Karen eller David gjort? Hva ville du gjort? Hvilke ressurser kunne de/du brukt?

  • Studentene diskuterer hvordan de vil jobbe videre med dilemmaene i praksisperioden

Plenum

  • Gruppene presenter og klassen diskuterer observasjoner, analyser, handlingsrom og hva dere vil undersøke i praksis

  • Faglærer godkjenner studentenes praksisoppdrag (studentene bør ikke bruke mer enn 2 timer på å gjennomføre det)

Skolepraksis

  • ​Studentene gjennomfører sitt praksisoppdrag

Praksisoppsummering

  • Studentene presenter resultatet fra sitt praksisoppdrag og diskuterer hvordan dilemmaet de har jobbet med, best kan løses. Støtte hentes fra forskning og erfaring fra både simulert praksis og skolepraksis.

Et utvalg tekster

Drugli, M. B. (2012). Relasjonen lærer og elev - avgjørende for elevenes læring og trivsel. Cappelen Damm.

Erstad. (2020). Grenseflater i unges læringsliv. Syddansk Universitetsforlag, s. 21-43

Fallmyr, Øyvind. (2020). Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen: en emosjonsfokusert tilnærming (2. utgave.). Universitetsforlaget. Kap. 2: Følelseskompetanse og følelseshåndtering, s. 54-61

Federici, R. A, & Skaalvik, E. M. (2013). Lærer-elev-relasjonen – betydning for elevenes motivasjon og læring. Bedre skole 1/2013.

Johannessen, K. N., Bakken, A.-K., & Perry, B. D. (2020). Fra uro til ro: utfordrende atferd og barns muligheter for læring (1. utgave.). Gyldendal. Kap. 5: Ulike former for regulering, s. 81-104

Johannessen, K. N., Bakken, A.-K., & Perry, B. D. (2020). Fra uro til ro: utfordrende atferd og barns muligheter for læring (1. utgave.). Gyldendal. Kap. 7: Struktur, forutsigbarhet og grenser, s. 126-142

Roland, P. (2017). Klasseledelse og den viktige relasjonen mellom lærer og elev. Læringsmiljøsenteret.

 

Schaaning, E. (2022). En annerledes skole er mulig..Kolofon.

bottom of page