Har morfar rett i at blod kan vaskes med spytt, eller farer han med kjerringråd?

Skrevet av: Linna Darre

Morfars påstand om «spytt kan fjerne blod», fikk jeg muligheten til å undersøke i et forskningsprosjekt på Porsgrunn vgs. Fordi skolen ønsker at vi skal være så godt studieforberedt som mulig. Alle 3. klasse- elever som går studiespesialisering velger et fag de vil skrive sin forskningsoppgave i. Skolen har opprettet et skrivesenter med skriveveiledere som hjelper oss. Jeg valgte å skrive i biologi fordi det er dette faget jeg kommer til å fordype meg i når jeg skal studere.

Hvordan «angripe» oppgaven

Det var god veiledning underveis i forskningsprosessen. Før vi begynte med forskningsoppgaven deltok vi på kick off, der vi fikk informasjon om prosjektet. Deretter hadde vi en dag med «workshops», ledet av skriveveilederne. Vi lærte om hvordan vi skulle «angripe» oppgaven. Blant annet fikk vi en innføring i forskningsmetoder, forskningsetikk, skriveprosessen, og vi lærte om ressurser og kilder. Det var også mulig å benytte oss av tekstveiledningen på Skrivesenteret når vi selv ønsket det. Vi hadde fellestid til akademisk skriving og lesing der Skrivesenteret gav innspill på hvordan skrive akademiske tekster. De lærte oss også om struktur og gav oss også en rapportmal og et veiledningshefte som hadde stor nytteverdi for både meg og mange andre. Det var også flere skriveøkter med faglærer der vi samlet oss i kantina, fikk suppe og hjelp av både faglærer og medelever som skrev i andre fag enn oss selv. Der vi fikk enda flere tips rundt tekstutforming, struktur og kildeføring av skriveveilederne.

Forsøket mitt

I mitt forskningsarbeid sammenliknet jeg enzymaktiviteten til spytt og vaskemiddel. Jeg tok for meg forskningsspørsmålet «I hvilken grad fungerer spytt som blodflekk- fjerner sammenliknet med vaskemiddel?» Du har kanskje både sett og hørt at vaskemiddel vil fjerne blodflekker. Dette er riktig, da enzymene i vaskemiddelet har fire hovedklasser av enzymer som kan gi effekt på flekken. Det var derimot ikke fastslått hvordan blodflekken ville opptre sammen med spytt. Dette undersøkte jeg nærmere, ved først å søke og vurdere faglitteratur av relevans for forskningsspørsmålet, for deretter å undersøke morfars hypotese i et lab-forsøk.

Spennende resultat

Gjennom forsøket med spytt og vaskemiddel på blodflekker, fant jeg ut at enzymet amylase i spyttet vårt vil gi en nedsatt fargestyrke på blodflekken. Sammenliknet med vaskemiddelet derimot vil enzymene der virke sammen og være bedrestilt som blodflekk-fjerner enn det spytt vil. Likevel, dersom du ikke har vaskemiddel tilgjengelig og ønsker å gjøre flekken mindre synlig, fant jeg ut at spytt kan fikse det for deg! Når det gjelder om Morfar hadde rett eller ikke, så kan vi si at han hadde rett i at dersom du tilfører spyttet ditt på blodflekken, kan den bli svekket.

Den gylne muligheten som begrenser bruk av kunstig intelligens i skriving?

Personlig fikk jeg et godt læringsutbytte av dette og jeg føler meg i større grad forberedt til videre studier, ettersom vi kommer til å møte på liknende akademiske oppgaver. Det er hensiktsmessig å belyse at en del er bekymret for at mange elever i dag jukser og bruker minimalt med krefter på å lære seg fag, fordi informasjon er blitt så lett tilgjengelig digitalt. Det kan trekkes linjer til den nystartede nettsiden «ChatGPT», som flere av mine medelever vet hva er og bruker. Imidlertid vil nok noen si at plagiat ikke er et like dominerende problem i denne type oppgaver hvor vi velger hvilken faglitteratur som er relevant for forskningsspørsmålet vi har avgrenset og hvilke kilder vi regner som troverdige og ikke. Likevel kan enkelte støte på kilder av ymse kvalitet, derfor påstår jeg at et godt samarbeid med faglærer som gjør elever bevisste på kildekritikk, er essensielt for å få gjennomført en god forskningsoppgave. Med kildekritikk i ryggmargen, kan eleven antakeligvis ha et mer bevisst forhold til hvilke kilder som egner seg og gjøre aktive kildevalg, fremfor å overlate jobben til ChatGPT. Ved å velge fagrelaterte og troverdige kilder styrkes opplevelsen av at teorien stemmer overens med pensumet de har hatt i faget. Dessuten vil forskningsoppgaven i større grad være egenprodusert. Jeg ser på meg selv som heldig, som har fått et mer bevisst forhold til dette, takket være skriveveilederne. Det kan tyde på at overgangen fra videregående til høyere utdanning blir mindre brå.