Skrevet av: Toril Aagaard
Med Fagfornyelsen skal elever lære seg å programmere og tilegne seg algoritmisk tenkning. Det er det relativt få lærere som er klare for. Kompetanseutviklingsbehovet er stort både i grunnskolen, ungdomstrinn, vgs og i lærerutdanningen. Denne utfordringen bringer kollegaer fra fakultet for Teknologi, naturvitenskap og maritime fag (TNM) og fakultet for Humaniora, Idretts - og utdanningsvitenskap (HIU) sammen til møte i Porsgrunn:
Fra venstre: Trond Stølen Gustavsen, Petter Bjellås, Håkon Viumdal, Peer Sverre Andersen, Olav Dæhli, Toril Aagaard, Ali Ghaderi, Ola Marius Lysaker, Reiar Kravik og Finn Aakre Haugen.
De er samlet for å diskutere hvordan de i fellesskap kan bidra til å løse denne utfordringen - eller ta dette samfunnsoppdraget. Finn og Marius er allerede i gang. Våren 2019 oppdaget de at vgs lærere i regionen reiste til vestlandet for å få kurs i programmering. Da høsten kom hadde de stablet et eget kurs på beina. Nå er 70 lærere i gang. Etter jul begynner de på andre del av dette emnet som totalt utgjør 15 stp.
"Vi er spesialister på programmering” understreker Finn. Deltakerne er lærere - de må tenke over og diskutere hva som er gode fagdidaktiske grep.
Mange interessante og viktige diskusjoner oppstår når to fagmiljøer møtes. F.eks.: hva er den viktigste forskjellen mellom fagdidaktiske grep i programmering rettet mot barne-, ungdomstrinn og videregående skole? Og hvordan kan simulering og autentiske oppgaver bidra til å motivere folk til å lære seg programmering?
“Industrien og teknologiutviklingen i samfunnet er en verden elevene i liten grad er kjent med, har jeg inntrykk av” sier Finn som er dosent ved institutt for elektro, IT - og kybernetikk.
“Dette er en betydelig virkelighet som elever bør bli kjent med. Vi har gode kontakter med industrien.” Gjengen snakker om utviklingen innen kybernetikk og automatisering. Det er en datamaskin som legger Bastøfergen til kai, ikke en kaptein. Det er så mange eksempler på hvilken rolle programmering spiller i folks hverdag. “Jeg prøver å lirke det inn i kursene. Vi kan lage simuleringseksempler!“, sier Finn og legger til “Jeg har for eksempel tenkt å lure inn en proposjonal regulator i vårens programmeringskurs for lærere”.
“Hva da? En proposisjonalindikator, sa du?” spør Toril som er pedagog. Programmeringsfolket ler. “En proposjonal regulator”. Toril ler også og sier “Dette er en av begrunnelsene for hvorfor lærerutdanning bør samarbeide med ekte programmeringsfolk. De har peiling på ting jeg ikke kan. Lærerne fra matematikk og naturfagsmiljøet er nok mer kompetente enn meg, men jeg antar at også de vil ha glede av å samarbeide med dere som er “ekte programmeringsfolk”.
Finn og Marius presenterer kurset de har utviklet for vgs. lærere. Deltakerne lærer grunnleggende programmering i matematikk og naturfag. De deltar på 6 samlinger og har 6 arbeidskrav de må bestå. De blir kjent med Spider, Anaconda og Jupyter. Filosofien er at alle skal bli godt kjent med elementene i dataprogrammering i første fase. «Dere skal ikke lage så flotte byggverk i høst, det kan dere gjøre til våren», får studentene vite. Da venter optimeringsproblemer, forsøk innen sannsynlighetsberegning osv. Finn og Marius henter en del eksempler fra lærebøker for å gjøre kurset tydelig relevant for lærerne. «Vi har kjøpt en halvmeter med lærebøker», forteller de.
Når matematikklærere møter programmeringsfolk får man et møte preget av raske beslutninger og handlekraft. Det ble etablert en gruppe som skal jobbe frem et programmeringskurs for ungdomstrinnet. Ambisjonen er oppstart høsten 2020. Navn ble listet og roller fordelt. LUDO kobler gruppen til samarbeidskommunene i prosjektet. Finn og Marius tilbød seg dessuten å lære kollegaer ved HIU programmering. “I år er det fire arbeidsdager før juleferien som ofte ikke blir brukt” skytes det inn. Trond, nestleder fra institutt for naturfag og matematikk lyste opp i blikket. Han øynet en mulighet og sluttet møtet med å love å svare på tilbudet innen kort tid. LUDO liker initiativet og støtter opp om at det realiseres!
