Skrevet av Andrea Eskedal Aronsveen (14), Live Bergfjord Kleven (14) og Johanne Eriksen (14), elever i 9B ved Ringshaug ungdomsskole.
Du som nå leser dette innlegget er kanskje drittlei av å lese om COVID- 19, men dette handler ikke om hvor mange som har dødd eller ny forskning om at det kommer en vaksine etter hvert. Det å være hjemme 24/7 kan være vanskelig i seg selv, spesielt hvis du ikke trives i hjemmet. På nyhetene blir vi hele tiden påminnet om den nye unormale hverdagen. Nå skal dere derimot få høre hvordan vi, tre elever fra ungdomsskolen, opplever den digitale hjemmeskolen, og hvordan vi løser hverdagen.
I dag som dette innlegget blir skrevet har Ringshaug ungdomsskole (RUS) hatt hjemmeskole i litt under tre uker. Undervisningen i denne perioden har pågått på nett. RUS var den første skolen i Tønsberg kommune, ifølge tb.no, til å sende hjem elever grunnet fare for smitte og i påvente av prøvesvar. Vi tenkte i starten at vi var ganske heldige og synes egentlig at det var ganske gøy og dra hjem fra skolen. Det var nytt og spennende! Det var også nytt for lærerne, så ting gikk ikke på skinner til å starte med, men det kom seg når lærerne skjønte at dette ikke bare var for en dag eller to.
Vår skolehverdag
Skoledagen vår starter nå kl. 09.00, noe som er annerledes fra den vanlige skoledagen hvor vi egentlig starter kl. 08.30. Vi trenger ikke å stå opp like tidlig som før og får nå flere timer søvn, noe som gjør at noen av oss opplever at vi får bedre konsentrasjon. Selvfølgelig er det noen som fortsatt legger seg senere enn andre. Dette er vanligvis et problem fra før av, bortsett fra at det kanskje er flere som får følelsen av det er helg hele uka nå som vi er hjemme hele dagen.
Vi starter dagen med videosamtale i Teams med opprop hvor læreren forteller om hva som skal gjøres i løpet timen. I starten var det en del som ikke møtte opp eller kom for sent, noe som gjorde at det tok lenger tid før vi fikk samlet alle og kunne sette i gang. Dette bedret seg og ble mer effektivt etter hvert.
Til vanlig har vi mobilfri skole. Hjemme er det mye lettere å bli ukonsentrert fordi telefon, TV og andre ting er mye mer tilgjengelig enn vanlig.
Til vanlig har vi mobilfri skole. Hjemme er det mye lettere å bli ukonsentrert fordi telefon, TV og andre ting er mye mer tilgjengelig enn vanlig. Vi opplever personlig at vi greier å konsentrere oss, men at det er noen ganger vi sliter. Det at vi må jobbe mye mer selvstendig nå i denne perioden er positivt fordi vi lærer å ta ansvar for egen læring, noe som er viktig nå og som kommer til å være enda viktigere når vi skal videre i livet. Vi på RUS er jo vant til å ta ansvar for egen læring siden vi er en leksebevisst skole. Det vil si at vi selv, med hjelp fra læreren, finner ting det er viktig å jobbe med eller det vi føler vi trenger å sette litt ekstra innsats i. Derfor har vi litt trening på det å være disiplinert og jobbe på egenhånd. Det som hjelper for vår del med å holde konsentrasjonen i skolehverdagen oppe er at vi også har en videosamtale med læreren og hele klassen eller i grupper hver time. Da får vi en nøye gjennomgang av hva vi skal gjøre videre, samt god oppfølging.
Timeplanen vår har endret seg. Første økt er nå fra kl. 9 – 11, og da holder vi oss til ett fag hele timen. Dette liker vi veldig godt og synes det er bra fordi da får man kommet ordentlig inn i arbeidet og rekker å få både informasjon i møtene i Teams og å jobbe selv. Fra kl. 11 – 12 har vi lunsj, hvor vi har god tid til å lage en ordentlig lunsj, lese nyheter, lese en bok eller ta en tur ut. Denne pausen midt på dagen er fin og absolutt noe vi trenger når vi sitter mye stille foran en skjerm. Fra kl. 12 - 14 har vi et annet fag. Vi liker godt at timene har blitt lenger fordi vi rekker å gjøre oppgaver mer ordentlig og vi kommer litt inn i «flowen».
Vår skole sendt hjem et par dager før de andre, så når resten av skolene i landet også ble stengt var vi allerede rutinerte og godt inni det. Den første dagen hadde vi oppgaver som skulle leveres på slutten av dagen, uten verken møter eller opprop. Dette var noe som fungerte som en midlertidig løsning, men vi fant ut at det var viktig å holde på rutiner med faste timer og møter i Teams. For oss er det viktig å møte opp i timen hver dag som vanlig. Det blir da også lettere å vende seg til vanlig skolehverdag igjen senere, siden vi har opprettholdt de gamle rutinene. Vi vil ha den unormale hverdagen så normal som mulig. Forfatter Camara Lundestad Joof (2020) ønsker også rutiner for å ikke bli gal på hjemmekontoret.
Vi som elever merker at dette er en annerledes tid for lærerne. Digital hjemmeskole er nytt for dem også. De lærerne som før kanskje likte bøker bedre, er nå kommet på digitalfronten og det er viktig å vise tålmodighet. Humøret til lærerne påvirker oss også, nå kanskje enda mer enn før. Vi ser ikke hverandres kroppsspråk, og det blir lettere å oppfatte ting annerledes. Så vårt tips til dere lærere er at dere må huske hvilken klasse dere underviser i. Alle klasser er forskjellige og noen er blant annet mer pratsomme enn andre. Tilpass derfor timene og reglene for hver enkelt klasse.
Sulten på å være sammen – og noen har behov for å bli sett
Siden vi ikke alltid får muligheten i timene til å prate synes vi det også er vanskelig å si hvordan vi har det. Hvis det er noe som ikke fungerer får vi heller ikke mulighet til å komme med tilbakemeldinger, selv om lærerne egentlig pleier å ville ha respons, og som regel gjør noe med tilbakemeldingene de får. Vi synes derfor det er viktig at lærerne skjønner situasjonen vi er i nå, og ikke er like seriøse hele tiden, at vi da noen ganger kan ha den lille sosiale praten. Vi savner den sosiale praten som ikke handler om fag – og trenger den mer enn noen gang nå i denne perioden!
Vi savner den sosiale praten som ikke handler om fag – og trenger den mer enn noen gang nå i denne perioden!
Det er vanskeligere for lærerne nå å faktisk se hvordan elevene har det siden det ikke er like enkelt som før å komme bort til pulten og spørre. Kroppsspråket vårt sier veldig mye, og når vi ikke får vist det blir det noen ganger litt vanskelig. Selv om de fleste lærerne sier at de er tilgjengelig og at det bare er å ringe hvis det er noe, er det ikke alle elever som tar det initiativet. Det er derfor viktig at lærerne tar ansvaret for å komme i dialog med de som ikke tar initiativet selv, så de også blir sett og hørt.
Vi på RUS er heldige som har lærere som er flinke på å sette seg inn i hvordan de kan bruke digital teknologi så vi kan fortsette å lære selv om skolen er stengt. De er også gode til å lage og tilpasse oppgaver og timer til den nye hverdagen. Det at vi elever kan såpass mye om det digitale fra før av er også bra, så vi slipper å lære på nytt hvordan vi skal holde videomøter eller levere oppgaver. I og med at vi allerede i åttende hadde en hel uke med dataopplæring med programmene som vi bruker nå, har det at vi har vært mye på nett kommet oss til gode denne tiden her.
Behovet for å beholde klassedynamikken vi har utviklet er der selv om vi ikke er sammen i klasserommet. Vi trenger å bevare den! Til det trenger vi nok litt hjelp og tilrettelegging fra lærerne våre.
Skoledagen på nett er også den tiden vi har til å sosialisere oss med resten av klassen. Vi har gått sammen i 1,5 år, og utviklet oss som klasse sammen. Vi må være sammen, og vi LIKER å være sammen! Behovet for å beholde klassedynamikken vi har utviklet er der selv om vi ikke er sammen i klasserommet. Vi trenger å bevare den! Til det trenger vi nok litt hjelp og tilrettelegging fra lærerne våre. Vi er tross alt ungdommer. På samme måte som den digitale lærdommen vi tilegner oss i denne perioden er viktig for både lærere og elever å ta med seg videre, er det også viktig for oss å ta med oss de sosiale relasjonene vi har opparbeidet på skolen inn i denne unormale normale digitale hverdagen vi nå har.
