Skrevet av Hein Lindquist og Anne Grethe Mjøberg
Bakgrunn
Bruken av digitale læringsressurser i norsk skole har endret seg radikalt de siste årene, og det er utviklet et rammeverk for læreres profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK)
(Utdanningsdirektoratet, 2017). Rammeverket legger stor vekt på læreres evne for å tilrettelegge for elevers læring, men rammeverket problematiserer ikke hvilken betydning den digitale bruken vil kunne få for elever med særskilte opplæringsbehov. Digital kompetanse er en grunnleggende ferdighet som alle elever skal tilegne seg (Utdanningsdirektoratet, 2012). Endrede betingelser for læring kan medføre at tidligere grupper med særskilte behov nå kan ta del i den ordinære undervisninga, men teknologien kan også føre til at nye særskilte behov oppstår, og/eller lærere får tilgang til teknologi som krever nye fagdidaktiske tilnærminger.
Våren 2020 og høst 2021 har vi gjennomført et utviklingsprosjekt i samarbeid mellom studenter, praksislærer II og rådgiver ved Læringsverkstedet i Drammen kommune. Dette prosjektet fikk tildelt såkornmidler fra LUDO-prosjektet ved USN. Studentene gjennomførte ulike mindre aksjonslærings- aksjonsforskningssykluser (Brekke & Tiller, 2013) der de hadde i oppgave å utforske og foreta faglige refleksjoner omkring bruk av ulike teknologier i pedagogisk arbeid med elever med særskilte opplæringsbehov.
Problemstillinger/ forskningsspørsmål:
• Hvordan kan opplæring i et digitalt læringsmiljø styrke lærerstudenters spesialpedagogiske kompetanse og PfDK?
• Hvilke fagdidaktiske muligheter og begrensninger kan digitalisering av skolen gi for elever med særskilte opplæringsbehov?
• Hvordan bidrar studentaktive læringsformer til meningsskaping i et profesjonelt praksisfellesskap?
• Hvordan kan aksjonsforskningsdesign bidra til profesjonsrettet kunnskapsutvikling for lærerutdannere?
Designet bygger på en abduktiv tilnærming (Brinkmann, 2014) som gjør at problemstillingene utvikles i spennet mellom teoretisk tilnærming og det empiriske materialet.
Metode
Prosjektet er gjennomført som en flermetodisk case-studie (Postholm, 2010). Empiri er studentenes innleverte arbeidskrav, læringslogger og fagartikler som studenter har skrevet som sluttevaluering i emnet.
Innholds- og kritisk diskursanalyse (Fauskanger & Mosvold, 2014; Knudsen & Aamotsbakken, 2010) er tatt i bruk og analysekategoriene er utviklet gjennom abduksjon (Brinkmann, 2014). Studentenes deltakelse baseres på prinsippet om frivillig samtykke.
Figurene er eksempler på datamateriale
Teoretisk forankring
Det teoretiske rammeverket er todelt. Det ene rammeverket vil omhandle spesialpedagogiske forhold og digitale ferdigheter, mens det andre rammeverket vil ha fokus på studentenes og faglæreres læring og erfaringer fra læringsaktiviteter i studiet.
Gjennom de siste årene har vi fått et økt fokus på hvordan digital læring foregår i skole og lærerutdanning (Krumsvik, 2016), men også digital læring i lys av tilpasset opplæring (Krumsvik & Jones, 2007). Spesielt innen lese- og skriveopplæring har digitale hjelpemidler blitt aktivt tatt i bruk i norsk skole. Digitale læringsressurser har lenge vært brukt som alternative læringsmidler og som kompenserende tiltak og hjelpemiddel, men det har også oppstått nye former for funksjonshemning på bakgrunn av digitalisering av samfunnet (Grue, 2015).
Det er tidligere gjennomført studier som ser på studentaktive læringsformer, læringsbanebegrepet og studenters faglige utvikling i arbeidet med FoU-oppgaver (Mjøberg, 2016). Gjennom studentaktive læringsformer og oppgavejobbingen skapes det meningsskapende diskusjoner for studentene. Læring og utvikling kan forstås som meningsskaping i praksisfellesskap (Korthagen, 2010; Lave & Wenger, 1991; Wenger, 1998). I læringsmiljøer vil mening skapes gjennom erfaringsoverføring, støtte og bruk av ulike kulturelle redskaper (Säljö & Moen, 2006), men også gjennom forhandling og meningsdanning gjennom dialog og ulike skriftlige uttrykksformer (Dysthe, 2001).
Litteratur
Barbour, R. S., & Kitzinger, J. (1999). Developing focus group research: politics, theory and practice. London: Sage.
Brekke, M., & Tiller, T. (2013). Læreren som forsker : innføring i forskningsarbeid i skolen. Oslo: Universitetsforl.
Brinkmann, S. (2014). Doing Without Data. Qualitative Inquiry, 20(6), 720-725.
doi:10.1177/1077800414530254
Dysthe, O. (2001). Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forl.
Fauskanger, J., & Mosvold, R. (2014). Innholdsanalysens muligheter i utdanningsforskning.
Norsk pedagogisk tidsskrift(02), 127-139.
Grue, J. (2015). Why Discourse Analysis? Disability and Language: Routledge.
Knudsen, S. V., & Aamotsbakken, B. (2010). Teoretiske tilnærminger til pedagogiske tekster. Kristiansand: Høyskoleforl.
Korthagen, F. A. J. (2010). Situated Learning Theory and the Pedagogy of Teacher Education: Towards an Integrative View of Teacher Behavior and Teacher Learning. Teaching and Teacher Education: An International Journal of Research and Studies, 26(1), 98-106.
doi:10.1016/j.tate.2009.05.001
Krumsvik, R. J. (2016). Digital læring i skole og lærerutdanning (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforlaget.
Krumsvik, R. J., & Jones, L. Ø. (2007). Situert læring, digital kompetanse og tilpassa opplæring. Norsk pedagogisk tidsskrift, 91(4), 316-328.
Lave, J., & Wenger, E. (1991). Situated learning : legitimate peripheral participation. Cambridge: Cambridge University Press.
Mjøberg, A. G. (2016). Studentaktiv forskning – På vei mot fagspesifikk og fagovergripende kompetanse. Norsk pedagogisk tidsskrift, 100(03), 194-206. doi:10.18261/issn.1504-29872016-03-04
Postholm, M. B. (2010). Kvalitativ metode : en innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier (2. utg. ed.). Oslo: Universitetsforl.
Säljö, R., & Moen, S. (2006). Læring og kulturelle redskaper : om læreprosesser og den kollektive hukommelsen. Oslo: Cappelen akademisk forl.
Utdanningsdirektoratet. (2012). Rammeverk for grunnleggende ferdigheter. 11. januar 2012: Utdannningsdirektoratet.
Rammeverk for læreres profesjonsfaglige digitlate kompetanse, (2017).
Wenger, E. (1998). Communities of practice : learning, meaning, and identity. Cambridge: Cambridge University Press.
Kontaktperson for prosjektet er:
Hein Lindquist
hein.lindquist@usn.no