• LUDO

Genius Hour?

Skrevet av Julie Nordaune Johnsen


Om elevene dine kunne lære om hva de ville, hva ville de valgt? Lærere verden over har begynt å fundere på dette og blitt inspirert av Googles konsept: Genius Hour. Hos Google innebærer Genius Hour at ansatte får bruke 20% av arbeidstiden på noe de selv mener kan utvikle selskapet. Ordningen har resultert i produkter som Gmail og har generelt virket motiverende på ansatte.


For å gjennomfør Genius Hour i skolen anbefales lærere å:

  1. La eleven velge et tema basert på egne interesser

  2. Han/hun stiller spørsmål som trenger svar

  3. Elev(er) undersøker saken

  4. Produkt eller løsning utvikles

  5. Resultatet deles

Skolen skal forberede elevene på livet, i en verden som er i konstant endring, blant annet som følge av digitalisering. Elevene trenger med andre ord å kunne sette seg inn i nye ting oftere enn før. Fagfornyelsen understreker også dette ved at elevene skal lære å lære. De trenger læringskompetanse. Med Genious Hour får elevene trening i å stille spørsmål, engasjere seg i et læringsarbeid, utforske, skape – gjerne sammen med andre – og dele kunnskapen de utvikler. Dette virker relevant for livet som venter dem. Som lærer får jeg vist at jeg er interessert i det de kan og at skolen verdsetter det. Det er også sannsynlig at elevene blir motivert for et arbeid de har stor innflytelse på. Forskning viser at indre motivasjon gjerne oppstår når mennesker driver med noe de oppfatter noe som meningsfullt. I praksis spør elevene meg ofte hvorfor de må lære ulike ting på skolen. Jeg gjorde også det da jeg var elev. Dersom en elev bryr seg om mote eller koding gir Genius Hour rom til å jobbe med dette.


Erfaringer fra lærere?


Flere lærere har hatt gode erfaringer med bruken av Genius Hour. På YouTube treffer jeg mange som forteller hva elevene har lært. En britisk lærer forteller for eksempel om en elev som brukte tiden til å lære tegnspråk for å kunne snakke med en døv slektning.


Hvorfor ikke?


Jeg hører ofte frustrerte lærere som allerede har for lite tid til å gjøre det de synes de skal i undervisningen og jeg forstår at det ikke nødvendigvis er enkelt å bruke en hel dag i uken på at elevene får arbeide med det de selv ønsker. Likevel er det lett å begrunne et slikt selvvalgt arbeid faglig, gjennomføre arbeidet i fag og man trenger ikke å benytte hele dager. Både elevmedvirkning og relevans er sentralt i LK20 og det er dessuten sannsynlig at elevene vil både søke, lese, skrive og uttrykke seg muntlig og digitalt mens de jobber med prosjektene sine.


Men hva om elevene ikke finner et tema som engasjerer? Eller jobber på måter som gir svakt læringsutbytte? Å prøve ut Genious Hour, betyr ikke å slippe elevene helt løs. De trenger tydelige forventninger til prosjektene sine. Trolig kan jeg som lærer avklare disse når elevene former prosjektene. Planene deres bør være ambisiøse, men gjennomførbare og det bør ikke være lov å stille spørsmål hvor svar enkelt kan finnes på Google.

Jeg håper flere elever kan få prøve ut Genious Hour og at læringsprosessene som oppstår blir studert, dokumentert, diskutert og delt. Vi trenger mer kunnskap om hvordan elever kan engasjeres og motiveres i meningsfulle læringsprosesser. Genious Hour er en mulig måte.


Litteratur:


Coke, P. K. (2018). Using Genius Hour to Change What We Do with What We Know. The English Journal, 107(6), 26–30. https://www.jstor.org/stable/26610189

Kunnskapsdepartementet. (2017). Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Fastsatt som forskrift ved kongelig resolusjon. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/verdier-og-prinsipper-for-grunnopplaringen/id2570003/

Robinson, C. (2018). A short guide to Genius Hour makerspaces. Science Scope (Washington, D.C.), 41(9), 18-21.

Bilde hentet fra: https://www.youtube.com/watch?v=COF-bqZuE-I


31 visninger0 kommentarer

Læring og undervisning i digitale omgivelser